Regjeringen fremmet i dag stortingsproposisjon 146 , der den foreslår å anskaffe 16 nye redningshelikoptre (med opsjon på ytterligere seks) med en kostnadsramme på 16,8 milliarder kroner (inkludert infrastruktur).
Slik Teknisk Ukeblad skrev i mai legger regjeringen opp til at saken behandles av Stortinget i høst. Slik kan kontrakten underskrives i 2013 og de første maskinene leveres i 2016 etter 3-3,5 års byggetid.
Les mer i denne artikkelen: Presser gjennom helikopterkjøp før valget
Da det ble besluttet å starte en anbudsprosess i 2007, utløste dette samtidig et krav om ekstern kvalitetssikring.
I proposisjonen kommer det fram at regjeringen har valgt å overhøre rådene utenfra på flere punkter:
1. Forsvaret som operatør
Kvalitetssikringen mente at det ikke er dokumentert samfunnsøkonomisk nytteeffekt av å ha Forsvaret som operatør, og anbefalte en revurdering av operatørkonseptet.
Regjeringen påpeker imidlertid at 330-skvadronen har utført tjenesten på en god måte, og legger til grunn at Forsvaret fortsatt skal være operatør, ha systemansvar og være ansvarlig for daglig drift også for de nye redningshelikoptrene.
– Så lenge Forsvaret er operatør for redningshelikoptrene har Norge en stor pool av svært kompetente helikopterpiloter og teknikere som kan benyttes på tvers innenfor både Forsvarets primæroppdrag og redningstjenesten. Forsvarets mulighet til å ha tilstrekkelig antall piloter med nødvendig kompetanse vil forringes og muligens måtte kompenseres for i Forsvaret dersom tjenesten privatiseres, skriver regjeringen som samtidig lover å gå gjennom organiseringen med mål om å effektivisere tjenesten etter mal av sivile redningstjenester.
2. Seksmannsbesetning
Kvalitetssikringen mener Norge burde nøye seg med femmannsbesetninger slik de fleste andre land opererer med.
Siden 1988 har norske Sea King hatt seks mann om bord. Altså to flygere, en systemoperatør/navigatør, en maskinist/heisoperatør (disse to kan i visse faser på et redningsoppdrag befinne seg i døra der den ene betjener heisen og den andre posisjonerer helikoptret med joystick over båten eller fartøyet) samt lege og redningsmann som heises ut.
Regjeringen vil beholde dagens operasjonskonsept, og viser til flere årsaker til at de har landet på denne konklusjonen:
– Den norske bemanningen er valgt ut fra oppdragsportefølje og operasjonsområde her i landet, som kan være meget forskjellig fra andre land. 38 års drift med over 31 000 oppdrag med Sea King i Norge har vist hensiktsmessigheten av dagens besetningskonsept, skriver regjeringen.
Operasjonskonseptet går ut på å sette redningsmann og lege ned på båt og fartøy med stor grad av presisjon og under tilnærmet alle lys- og værforhold. Redningsansvarsområdet består av alt fra store havområder til høye fjell, trange fjorder med mye kabelstrekk og utfordrende topografiske forhold, som gjør oppdragene kompliserte for besetningen.
Regjeringen drøfter også manglende teknologi for å kunne måle eksakt avstand fra rotordisk til fjellsiden, noe som har fått stadig større betydning:
– Basehopping og fjellklatring har de siste år hatt en eksplosiv utvikling i Norge. I slike aksjoner jobbes det med meget små marginer, tett inntil fjellsiden. Dagens besetningskonsept sikrer enn tryggest mulig og mest effektiv fjellredning med helikopter.
Les sakene:
Overdreven tro på helikopterteknologi
– Norge har verdens beste Sea King-motorer
3. Også militære vurderes
Kvalitetssikringen mener at en anbudskonkurranse som åpner for både sivilt og militært registrerte helikoptre kan bli unødig komplisert og risikofylt, uten at det er dokumentert noen fordel ved dette. Rådet var å kun hente inn anbud for sivilt registrerte helikoptre.
Regjeringen har altså valgt å holde konkurransen åpen for begge, i frykt for å miste noen anbydere.
– Regjeringen tar derfor sikte på å åpne for at både sivilt og militært registrerte helikoptre kan delta i konkurransen på like vilkår. Dersom en sivilt registrert kandidat skulle vinne, er det en viktig forutsetning at Forsvaret skal kunne operere helikoptrene på samme måte som under dagens militære operative regelverk. Det legges opp til at de ulike myndigheter vil gjøre tilpasninger slik at dette kan la seg gjøre, heter det i proposisjonen.
Skulle imidlertid et militært sertifisert helikopter velges, les NH90, får Island et problem. Landet har ingen forsvarsmakt. Den islandske kystvakten er avhengige av helikoptre som er sivilt sertifiserte og som registreres sivilt.
Det kan også få betydning for Norge. Regjeringen erkjenner at det er en forutsetning for å få gevinster i form av effektivisering og forhandlingsstyrke, at Norge og Island kjøper inn samme helikoptertype.
Frykter problemer à la Danmark
Regjeringen skriver at kriteriet for å velge helikoptertype vil være «det økonomisk mest fordelaktige tilbudet».
- I dette ligger det at det vil bli foretatt en avveining av flere forhold, slik som ytelser, risiko, drifts- og leveransepålitelighet og pris. Anskaffelsen av redningshelikopter er kompleks, fordi redningshelikoptrene skal kunne brukes i ekstreme situasjoner for å redde liv og helse. I anskaffelsen vil det ses hen til erfaringer fra andre land som tidligere har kjøpt helikoptre, blant andre Canada, Portugal og Danmark. Det generelle bildet ved disse anskaffelsene er at innføringen har vært utfordrende å få til på en god måte, med forsinkelser i forhold til levering, redusert kapasitet på tjenesten og kostnadsoverskridelser.
Denne problematikken har TU blant annet omtalt i disse artiklene:
