Mandag kveld fikk de beskjeden; de har kommet inn på sine utvalgte ingeniørstudier ved Høyskolen i Oslo og Akershus.
Simen Schaufel (22), skal begynne på informasjonsteknologi og Ilham Jilani (18) har fått plass på dataingeniør-studiet.
Det gjør de vel vitende om at ledigheten blant ingeniør- og ikt-fag er svært høy, med 7766 uten jobb ved utgangen av juni.
Det tror de to ferske ingeniørstudentene at skal gå helt fint.
– Ingen tvil
– Det er interessen min for data som gjorde at jeg valgte med dataingeniør-studiet. Jeg tok IT også på videregående. Det var aldri noen tvil om at det var dataingeniør jeg skulle begynne på, sier Jilani til Teknisk Ukeblad.
Samtidig hadde han et lite øyet til situasjonen i arbeidsmarkedet, og sjekket blant annet stillingsannonser for å se an jobbmulighetene før han søkte.
– Det var en trygghet, jeg tenkte jeg måtte ha en bakgrunn for å søke, at jeg måtte vite at jeg kunne få meg en jobb etter studiene. Og det så egentlig ganske greit ut, påpeker han.
Jilani tenker dessuten å gå videre med en mastergrad, og har dermed fem år før han skal ut på arbeidsmarkedet.
– Nettverk teller mest
Schaufel på sin side mener det ikke har så mye å si hvor mange jobber som er tilgjengelig.
– Jeg tror nettverk teller mest når du skal ut i arbeid. Derfor blir det viktig for meg å bruke studietiden min på å snakke med folk og bli kjent med folk i fagområdet, sier han.
Den ferske ingeniørstudenten gikk for informasjonteknologi fordi han synes det er et interessant fagområde, samtidig som det gir gode inntekter.
– Jeg synes programmering er veldig gøy, du går gjennom en kreativ prosess når du koder som jeg synes er spennende, poengterer Schaufel, som også planlegger å ta en mastergrad.
– Det tror jeg vil gagne meg i det lange løp. Så må jeg bare jobbe så godt jeg kan, så tror jeg det skal gå helt fint å få seg en jobb etterpå.
- Flere nyutdannede mister retten til overtidsbetaling: – Frykter at mange utnytter den dårlige situasjonen
Liten nedgang
Det var knyttet en del spenning til hvordan opptaket ved ingeniør- og teknologiutdanningene ville se ut i år.
Krisen i oljebransjen hadde en effekt på færre søkere alt i fjor, og de umiddelbare søkertallene for i år viste også en nedgang.
Opptakstallene viser at det i år var 5507 som søkte seg til et bachelorstudium i teknologi til i alt 3292 utlyste studieplasser.
Det er en nedgang på nesten 200 søkere fra i fjor, og dermed noe lavere enn fryktet. Det er sendt ut omtrent like mange tilbud om studieplass i år som i fjor.
For master i teknologi var det 4702 førstevalgssøkere til 2024 plasser, en nedgang på rundt 450 søkere fra i fjor. Det er sendt ut rundt fem prosent færre tilbud her sammenlignet med i fjor.
Det er fremdeles langt flere menn som får tilbud om studieplass på de teknologiske fagene.
På informasjonsteknologi og informatikk, samt teknologiske fag, ingeniør, sivilingeniør, arkitektstudier og maritime fag er det henholdsvis 76,9 og 72,2 prosent menn som får plass.
- Les også: De 11 ingeniørene fikk valget mellom å flytte eller miste jobben. Gikk for et tredje alternativ
– Mange unge har forstått det
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var til stede ved Høyskolen i Oslo og Akershus i forbindelse med opptaket.
Han kommenterte at han synes det er gledelig å se at opptaket til teknologiske fag holder seg relativt stabilt, til tross for oljekrisen og ingeniørledigheten.
– Det er tydelig at det er mange unge som har forstått at olje og gass ikke er noe som bare vil forsvinne. De ser også at teknologibehovet i fremtiden ikke vil bli mindre, tvert om, det vil nok bare bli større, påpekte ministeren.
Han understreket at det er viktig at unge mennesker søker seg til høyere utdanning.
– Vi trenger teknologer og realfagskandidater i årene som kommer, for å kunne tenke nytt og løse viktige samfunnsutfordringer, blant annet knyttet til det grønne skiftet, sa han.
