Stortingets energi- og miljøkomité, med Venstres Ola Elvestuen i spissen, har de siste par årene vist oljeselskapene og Olje- og energidepartementet (OED) hvor skapet skal stå.
Først tvang de gjennom at feltene på Utsirahøyden skulle elektrifiseres. Deretter fikk de OED til å kreve at Lundin stenger gassturbinene når områdeelektrifiseringen er på plass.
Uaktuelt med gass uten rensing
Nå har Elvestuen vendt blikket nordover, mot Barentshavet. Han har spurt olje- og energiminister Tord Lien (Frp) om hva statsråden gjør for å sørge for at lisenshaverne på Johan Castberg planlegger energiløsninger som vil redusere klimagassutslippene på feltet og nabofeltene til et minimum.
Elvestuen sier til Teknisk Ukeblad at det er uaktuelt for partiet å tillate en tradisjonell løsning der plattformene dekker sitt energibehov med gassturbiner og at oljeselskapene betaler CO2-avgift for sine utslipp.
– Nei, ikke fra Venstres side. Hvis vi tar utgangspunkt i klimaavtalen i Paris, må dette gi forsterket innsats også i Norge. Utslippene på sokkelen utgjør en firedel av de samlede norske utslippene. Det er for enkelt å bare peke på at vi har en CO2-avgift og et kvotesystem, sier Elvestuen.
Les også: Her er regnestykket som viser at elektrifisering er et klimatiltak
– Må bruke teknologien
Han påpeker at mange av disse feltene kommer til å ha en drift langt utover 2040 og 2050.
– Da må vi forvente at man går inn på løsninger som reduserer utslippene, og bruker de teknologiske mulighetene vi har. Kraft fra land er da ett virkemiddel, men også avgassdeponering er interessant og helt klart en teknologi som kan og bør brukes, sier Elvestuen.
Nylig lanserte Statoil planer om å halvere prisen for å bygge Johan Castberg-feltet, blant annet ved å bygge en skipsformet flytende innretning (FPSO).
Ennå er operatøren Statoil i en tidlig fase av planleggingen, og har ikke valgt hvordan de vil dekke behovet for kraft og varme på feltet. De er imidlertid forpliktet til å vurdere miljøvennlige alternativer, som elektrifisering.
Les også: Gravde ned kabel for nært veien. Flyttet veien i stedet for kabelen
Deponere filtrert røykgass
Men feltet ligger hele 240 kilometer nord for Hammerfest, og det er usikkert hvor mange andre felt i området som vil kunne koble seg på en eventuell kraftkabel fra land. Dessuten kan det være utfordrende å koble en strømkabel på en skipsformet flytende innretning (FPSO), der ett punkt ligger fast mens skipet roterer rundt en dreieskive.
Derfor kan en løsning med kraft fra land bli vanskelig.
Det finnes imidlertid andre måter å fjerne CO2-utslippene fra plattformene. International Energy Consortium har, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, en løsning der filtrert røykgass deponeres direkte ned i reservoarer under havbunnen. Røykgassen kan i noen tilfeller også brukes til å få mer olje ut av reservoaret (se faktaboks).
Les også: Her er tipsene som førte til funn av nye, alvorlige regelverksbrudd på Goliat-plattformen
– Mulige deponier finnes
Grunnlegger av International Energy Consortium, Grunnar Myhr, sier løsningen ville fungert på Castberg.
– Ja, det er helt klart at det mest økonomisk bærekraftige ville vært å ha et lokalt gasskraftverk med deponi av nitrogengass, CO2 til akvifer (saltvannsreservoar). Vi har ikke oversikt over alle deponimulighetene i dette området i Barentshavet, men jeg vet at Lundin har funnet en del mulige deponier rundt Alta og Gotha, og Statoil har helt sikkert funnet akviferer for deponi av filtrert avgass fra et lokalt kraftverk i nærområdene til Castberg, sier Myhr.
Det viktige er ifølge Myhr å finne relativt grunne reservoarer å lagre i. Da minimerer man energimengden for å komprimere avgassen.
Med data fra Oljedirektoratet har Myhr regnet på deponi i en akvifer 20 km øst for Wisting-feltet i Barentshavet. Akviferen ligger 200 meter under havbunnen.
Les også: Professor om Goliat: Du forventer at ungene dine gjør som du sier
– Billigere enn elektrifisering
Myhr sier han har gjort beregninger som viser at avgassdeponering er billigere og bedre enn en løsning med kabling mot land, selv i tilfeller hvor avgassen ikke brukes til å øke oljeutvinningen (EOR).
«Den gamle løsningen» med gassturbin og betaling av CO2-avgift ser ifølge Myhr ut til å bli rimeligere når man ikke tar med mulige EOR-effekter. Men denne løsningen tror han ikke at politikerne vil tillate.
Myhr sier de kan levere et brutto 96 MW anlegg til en investeringskostnad på mellom 750 og 900 millioner kroner, avhengig av valutakurs og andelen norsk og utenlandsk bearbeiding. Dette forutsetter at dekksplass er tilgjengelig.
Til sammenligning sier han at en komplett 40 MW gassturbin med nødvendige støttefunksjoner koster i størrelsesorden 200-250 millioner kroner. Denne vil slippe ut om lag 225.000 tonn CO2 per år. Dette vil det ifølge Myhr koste om lag 100 millioner kroner per år å slippe ut.
Les også:
– Ikke ny teknologi
– Men er det ikke en risiko for at det blir høye kostnader med teknologien, siden den er ny?
– Teknologien er ikke ny i den forstand. Alle komponentene som inngår er velprøvde, men systemløsningen eller sammenkoblingen er ny, sier Myhr.
I sitt spørsmål til Tord Lien viser Elvestuen til klimaforliket, til internasjonale klimaforpliktelser og til Stortingets vedtak om å elektrifisere Utsirahøyden, og hevder at alt dette tilsier at fremtidige utbygginger på norsk sokkel må finne andre løsninger for kraftbehovet enn gassturbin med CO2-utslipp.
Han viser til at en løsning med kraftkabel fra land kan vise seg å bli krevende. I så tilfelle kunne en områdeløsning med et knutepunkt med lokalt gasskraftverk med CO2-deponi gi strøm til både Johan Castberg, Alta, Gotha og eventuelle andre felt i Barentshavet, skriver Elvestuen.
«Mange milliarder» kroner forskjell
I sitt svar legger Lien vekt på at framdrift i utbyggingen er viktig, i likhet med forutsigbarhet og langsiktighet for utbyggerne.
Han skriver at det kan være «mange milliarder» kroner forskjell mellom alternative løsninger for én konkret utbygging.
«Gitt variasjonen i konsekvenser, er det derfor nødvendig å ta stilling til energiløsning, herunder spørsmålet om hensiktsmessigheten av en kraft fra land-løsning, ved behandlingen av den enkelte utbygging. Dette vil jeg også gjøre for Castberg-utbyggingen», skriver Lien.
Han understreker også at EUs klimakvotesystem er «en bærebjelke» i Norges klimapolitikk. I tillegg til å være underlagt dette, må også selskapene betale CO2-avgift, understreker Lien.
«De siste 25 årene har virksomheten vært pålagt en høy CO2-avgift. Selskapenes samlede kostnader, summen av kvotepris og CO2-avgift, ved å slippe ut ett tonn CO2 er nær 500 kroner», skriver Lien.
Les også: Tilbakeviser OEDs påstand om at elkjel på Edvard Grieg koster «milliarder»
– Svært kostbart
Dette gjør ifølge Lien at aktiviteten på sokkelen står overfor de sterkeste klimavirkemidlene i verden. Dette gir oljeselskapene «sterk egeninteresse» i å begrense sine utslipp.
Olje- og energiministeren viser også til hva han skrev om mulighetene for kraft fra land til Castberg-utbyggingen i sin stortingsproposisjon om status for olje- og gassnæringen i fjor vår. Det er ikke lystig lesning for elektrifiseringsforkjemperne.
«Studiene viser at kraft fra land til Castberg er en svært kostbar og lite realistisk løsning for funnet. Det skyldes blant annet stor avstand til land og teknisk krevende forutsetninger. Det er også utfordringer knyttet til tilgangen på kraft i området», skrev han da.
– Ulik modenhet
Lien skriver videre i sitt svar til Elvestuen at det verken er produserende felt, funn under utbygging eller andre funn i planleggingsfasen i området rundt Castberg.
«Omkringliggende funn – som Alta og Gohta – må nærmere kartlegges og defineres geologisk før en eventuell utbygging kan planlegges. Det er stor forskjell i modenhet og tidsforløp mellom Castberg og Alta/Gotha slik at en samordnet utbygging ikke er realistisk», skriver Lien.
– Kun en regneøvelse
Ola Elvestuen mener Tord Lien burde vært mer offensiv i sitt svar.
– Han kunne gått hardere på. Som statsråd har han mulighet for å påvirke og ta beslutninger. Slik det er nå, blir vurdering av løsninger med lave CO2-utslipp på sokkelen kun en regneøvelse, og så regnes det fryktelig fort bort. Det holder ikke. Vi må se på systemet som sådan for å få flere prosjekter med enten kraft fra land eller CO2-deponi ute på feltene. Slik det er nå, vil det jo ikke skje, sier han.
Elvestuen mener Liens passivitet ikke rimer med det han ofte fremhever som fordelen med norsk olje- og gassproduksjon, nemlig at det skal være den mest miljø- og klimavennlige oljeproduksjonen i verden.
– For å beholde den posisjonen, må vi forsterke innsatsen og sørge for at vi får mye lavere utslipp. Da har vi kraft fra land og avgassdeponering som alternativer, sier han.
Prosessen låses
For å sikre en elektrifiseringsløsning på Utsirahøyden, gikk Stortinget tidlig inn og tok en beslutning.
– Det er klart det er uheldig hvis Stortinget skal gjøre dette i hver enkelt sak. Men vi påvirker jo ingenting hvis vi bare følger den vanlige saksbehandlingen og venter helt til PUD-en kommer. Da er jo alt låst, prosessene låses tidlig i disse sakene.
– Mener du Stortinget bør kreve elektrifisering eller avgassdeponering på Johan Castberg?
– Stortinget har vist vilje til å gå inn i saker før, og kan selvfølgelig gjøre det igjen. Det er et flertall på Stortinget som er villig til å redusere utslipp på sokkelen.
– Men hvis dette gjør utbyggingen dyrere, er det ikke en risiko for at prosjektet ikke blir bygget fordi det ikke er lønnsomt, og at enda flere i oljenæringen mister jobben?
– Kostnadselementet er en del av det, men dette er felt som skal være i drift i mange år framover. I et langsiktig perspektiv er dette mindre investeringer i forhold til de totale investeringene på feltene. Det å ha lave utslipp under produksjon er en av argumentene for at vi selger vår olje, sier Elvestuen.
Vurderer kraft fra land
Pressetalsmann Ole Anders Skauby i Statoil er knapp i sin kommentar til hvilke energiløsninger selskapet ser for seg på Johan Castberg.
– I tråd med myndighetens krav til alle nye feltutbygginger, vil kraft fra land være en del av det som skal vurderes fram mot beslutning om videreføring, skriver han i en epost.
Skauby ønsker ikke å si om Statoil har funnet mulige deponier for CO2 i nærområdene rundt Johan Castberg, eller kommentere Myhrs vurdering av en løsning med filtrert avgassdeponering.
På spørsmål om selskapet ønsker å bruke gassturbin og betale CO2-avgift på tradisjonell måte eller om de vil gå for elektrifisering eller avgassdeponering, svarer Skauby:
– Vi jobber med utredningsarbeidet, og har ikke noe mer å si om dette nå.
Olje- og energidepartementet sier ulike løsninger for energi blir vurdert:
«Castberg-utbyggingen er i tidlig planleggingsfase. Selskapene ser nå på vanlig måte på ulike løsninger, blant annet for energiforsyningen. Det er store forskjeller i muligheter og konsekvenser for ulike løsninger mellom utbygginger. Derfor er det nødvendig å ta stilling til energiløsning, herunder spørsmålet om hensiktsmessigheten av en kraft fra land-løsning, ved behandlingen av den enkelte utbygging. Dette gjelder også for Castberg-utbyggingen.», skriver kommunikasjonsrådgiver Marit Schweiker i en epost.
Les også: Energi lagret i ballonger under vann er «billigere enn batterier»
