Stupbratte fjellsider, buldrende fossefall og trange daler. Hvert år kommer langt over en halv million tilreisende til vakre Flåm.
Bevegelse
Noen med cruisebåt, andre med Flåmsbanen. De aller fleste er totalt uvitende om at de dramatiske fjellsidene slett ikke står fjellstøtt, men er i bevegelse.
Det er derimot godt kjent for lokalbefolkningen, forteller Bjørn Sture Rosenvold, prosjektleder i Aurland kommune
– Fra gammelt av har det vært kjent at det skjer endringer i landskapet. Terrenget synker og sprekker opp. Dyr har forsvunnet. Folk blir engstelig når det regner mye. Særlig når vannet forsvinner, når det normalt skulle rent ned fjellsiden, forteller Rosenvold.
På slutten av 90-tallet tok han initiativ til at dette måtte undersøkes nærmere og søkte Forskningsrådet (NFR) om midler.
– Det fikk vi og endte opp med en gigantisk rapport.
Kan forårsake flodbølge
NFR-rapporten fastslår at hele dalsider av fyllitt i Flåmsdalen er ustabile og kan under gitte betingelser føre til fare for sig, løsmasseskred, steinsprang og fjellskred.
Løse fjellparti kan gli ut og i verste fall dra med seg flere millioner kubikkmeter urmasser ut i fjordbassenget og forårsake en flodbølge som kan ramme boliger, turistsenteret i Flåm og kommunesenteret i Aurland.
Myk
Spesielt et område peker seg ut: Fjellpartiet omkring Stampa og Joasete mellom Aurlandsvangen og Flåm.
– Dette er en høy dalside som består av bare fyllitt, som er en myk bergart som er veldig rik på glimmer. Den er mykere og svakere enn gneisene, og kan derfor ikke stå i så bratte fjellsider som gneis, sier Eystein Grimstad, teknisk rådgiver ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Les også:
4 cm bevegelse
Universitetet i Oslo har satt opp i alt 22 målepunkter i området. Bevegelsene varierer mellom 0,1 og 4 cm. De fleste punktene har beveget seg ca. 1 cm. Det merker eieren av stølen Joasete.
Her ligger den tidligere badekulpen tørr, det samme gjør bekken og landskapet er i bevegelse. Det blir også bekreftet av NGI, som har kartlagt området i perioden fra år 2000 til 2008.
– Et punkt beveget seg fire cm i perioden 2006 til 2007. Det er relativt mye, men ikke overraskende, sier Grimstad.
Scenarioer
Under befaring ble det bekreftet at de store framstikkende nesene i stupet på utsiden av Joasete er løsrevet fra fjellsiden bak. Det ble identifisert fire uavhengige blokker i størrelsesorden 25.000 til 160.000 kubikkmeter.
NGI vil nå analysere hvor store flodbølger et eventuelt skred kan forårsake.
– Vi jobber med flere ulike scenarioer. Millioner av kubikkmeter kan ramle ut og det er klart Flåm ligger nært, sier Ulrik Domaas, fagleder jord og fjellskred ved NGI.
Dype sprekker
NGI har undersøkt flere dype sprekker:
– Vi har kartlagt dype kløfter, som er opptil 10 meter brede. Vi vet ikke hvor gamle de er, noen kan være hele 10.000 år gamle. Det har gått to kjempestore fjellskred her. Ett for om lag 9500 år siden og et for om lag 3000 år siden, sier Grimstad
Han anslår at det totalt har rast ut om lag 250 millioner kubikkmeter.
– Vi vet ikke hvor sprekkeplanet går. Det går sannsynligvis dypt. I år med lite snø og lite nedbør trenger det ikke å skje noe bevegelse. I andre år med mye snøsmelting fylles sprekkene med vann, og det oppstår et press.
Mulig å drenere
Rapporten beroliget ikke Aurland kommunes Bjørn Sture Rosenvold. Han ville ikke slå seg til ro med at det ikke var noe de kunne gjøre bortsett fra å overvåke området.
– I rapporten sto det også at det var mulig å drenere ut vannet fra fjellet. Tørre fyllittområdet er stabile. Da ringte jeg E-CO, for å høre om de trodde det kunne være en mulighet å drenere fjellområdet.
– Det er ikke hver dag vi får slike henvendelser, men vi tar ballen vi, sier direktør for informasjon og samfunnskontakt i E-CO, Per-Arne Torbjørnsdal.
Naturlig
Fem til seks kilometer bak fjellet ligger E-COs magasin: Viddalsmagasinet.
– Siden vi har et magasin på baksiden av fjellområdet er det naturlig at vi bidrar, sier Torbjørnsdal.
Han mener at det er positivt at geologene har kommet opp med et konkret tiltak, som kan bidra til å stabilisere Stampa.
– Mange andre steder gjør man ikke annet enn å overvåke.
Øker kraftproduksjonen
– Vi må inn i fjellet for å punktere sprekkene med et tunnelsystem. Prosjektet vokser og vokser jo mer vi ser på det. Jo mer vann vi klarer å fjerne, desto lavere blir hastigheten på utglidningen. Vi klarer ikke å sikre fjellet, kun redusere hastigheten. Målet er å få til et system som fungerer, sier Ola Gunleiksrud, vassdragsteknisk ansvarlig i E-CO.
Prosjektet antas å ville koste 300 millioner kroner.
– 60 gigawattimer (GWh) kan tas ut ved å drenere dette fjellområdet. Det er nok til å drive en vanlig liten kommune eller en liten fabrikk, sier Gunleiksrud.
– Å drenere disse områdene er ikke lønnsomt. Det er ikke noe vi ville gjort på eget initiativ, men kraftproduksjonen har en verdi som reduserer behovet for statlig støtte. Vann har en verdi på 900 meters høyde i et magasin, sier Torbjørnsdal.
Vinn-vinn prosjekt
E-CO vil nå i samarbeid med Aurland kommune utarbeide en forhåndsmelding om prosjektet til NVE, for at arbeidet med konsesjonssøknad og finansiering kan videreføres. Prosjektleder Bjørn Sture Rosenvold mener at drenasje er det eneste realistiske alternativet.
– Vi har sett på flerre tunnelløsninger. Ja, det er teknisk mulig og ikke minst er det gjennomførbart økonomisk. Dette er et vinn-vinn prosjekt. Jeg har aldri før hørt om et sikringstiltak som gir inntekter, sier prosjektlederen.
Eller et avbøtende dreneringstiltak, som ekspertene velger å kalle det.
– Dette fjellområdet er så stort og dynamisk at vi ikke kan si at det blir sikkert med drenering, sier NGIs Ulrik Domaas.
– Men det gjør forholdene levelig i kommunen, avslutter Rosenvold.
Les mer om E-COs planer: E-CO vurderer milliardsatsing
