Med investeringer på rundt 250 millioner kroner skal overskuddsgass fra Eramets smelteverk i Sauda gjenvinnes.
– Vi vil utnytte mest mulig av den energien som er tilgjengelig. I tillegg har vi et langsiktig fokus på optimalt kostnadsnivå. Jo mer av energien vi gjenvinner, jo lavere kostnader får vi, sier Øystein Rushfeldt, prosjektleder i Eramet.
Planlagt effekt for energigjenvinningsanlegget er 13 MW, og forventet årlig energiproduksjon er 110 GWh, men anlegget er ikke det eneste Statkraft planlegger i samarbeid med industrien.
Flere prosjekter planlegges
Tilsvarende prosjekter er under planlegging ved Elkems silisiumverk i Orkanger og papirfabrikken Petterson Ranheim utenfor Trondheim, og Statkraft jobber med å inngå flere avtaler.
– De prosjektene vi jobber med nå håper vi å fatte investeringsbeslutning om i inneværende år. Med gjennomgående to års byggetid ferdigstilles anleggene i 2011, forteller Bjørn Holsen i Statkraft.
Totalt ser selskapet for seg at det kan produseres rundt 1TWh elektrisitet fra kraftkrevende industri i Norge, men det koster. Investeringsomfanget varierer fra 150 til 350 millioner kroner per prosjekt.
– Den generelle nedkjølingen av økonomien, som i stor grad påvirker metallmarkedene, men også kraftprisene, kan komme til å påvirke gjennomføringsplanen for enkelte av prosjektene, påpeker han.
Gass blir strøm
Ved Eramets smelteverk i Sauda skal CO-gassen, som i dag fakles, brennes i en kjel som produserer damp. Dampen vil igjen drive en turbin som produserer rundt 110 GWh elektrisitet årlig. Eramet skal eie kjelanlegget. Produsert damp vil bli levert til Statkraft for kraftproduksjon.
– Den energien som blir produsert i dette anlegget går inn i Eramets fordelingsstasjon. Formelt blir energien solgt ut på nettet, men i realiteten vil all strømmen gå tilbake til ovnen, sier Øystein Rushfeldt.
15 prosent av investeringen på rundt 250 millioner kroner kommer fra Enova. I tiltakspakken som regjeringen la frem i slutten av januar, fikk Enova 1,2 milliarder kroner til satsingen på fornybar energi og energieffektivisering.
Gjenvinning som synes på balansen
– Her har det offentlige en mulighet til å få i gang energigjenvinning som synes på kraftbalansen og som vil være et pluss for industrien når det er nedbetalt, sier Rushfeldt.
Prosessindustrien forbruker rundt en tredjedel av norsk energiproduksjon. Besparelsespotensialet er dermed stort. I tillegg forbruker den delen av industrien mellom 20 og 30 TWh termisk energi.
