En stat må ha svært gode grunner for å avvike fra prinsippet om fri import og eksport av varer i EØS-området.
Forsyningssikkerhet og miljøspørsmål kan være gode nok. Men regelverket må være objektivt, transparent og ikke-diskriminerende, og ikke stille strengere krav enn nødvendig.
Les også: Esa godkjenner garantiordningen
– Vag og uspesifikk
I et brev til Olje- og energidepartementet påpeker Eftas overvåkingsorgan Esa at kriteriene for å gi eksportlisens for kraft ikke finnes i selve Energiloven, men kun i forarbeidene til loven. Dessuten er ordlyden ifølge Esa “vag og uspesifikk”.
Mangelen på presisjon gjør det ifølge Esa ikke mulig for utbyggerne av utenlandskabler å forstå sine rettigheter og plikter. Dessuten stiller regelverket mer omfattende krav enn nødvendig. Derfor er det ikke i tråd med EØS-avtalen, ifølge Esa.
Spørsmålet er aktuelt ved at kraftprodusentene Agder Energi og Lyse ønsker å være med å bygge kabler både til Tyskland og Storbritannia, mens Statnett gjør det de kan for å beholde eneretten til å bygge kablene. En endring i regelverket kan gjøre det enklere for andre enn Statnett å få konsesjon.
Les også: Gir Norge elspot-støtte
Dobbeltarbeid
En kabel fra Norge må først få anleggskonsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), før OED velsigner det hele med sin handelskonsesjon. Esa påpeker at det ifølge EØS-regelverket ikke er tillatt å ha to kontrollinstanser som kontrollerer det samme. Men NVE og OED kontrollerer mye av det samme, og bryter dermed EØS-reglene, skriver Esa.
Videre mener Esa det ikke er riktig at kraftoverføringsprosjekter til andre land må ha handelskonsesjon, mens utbyggere av kraftlinjer innad i Norge slipper.
Les også: Klager energiopsjonene til Esa
Uenig
OED er uenig i at konsesjonsreglene innebærer et brudd på EØS-reglene for fri import og eksport av varer. I sitt svarbrev til Esa viser departementet til at kraftomsetningen i Norge foregår ved såkalt implisitt auksjon. Det innebærer at eieren av kabelen tillater alle kraftprodusenter som ønsker det å eksportere og importere strøm via kabelen. Mellom andre land har ofte eierne av kabelen enerett på å bruke den.
Saken dreier seg derfor kun om retten til å bygge tjenester for kraftoverføring, og ikke selve overføringen, argumenterer OED.
OED påpeker også at Norge ønsker at eiere av kraftverk ikke skal eie nettet, noe som også er et mål for EU. Ved å prioritere Statnetts kabelprosjekter foran for eksempel NorGer, bidrar OED til dette.
Les også: Klager CCS-krav til Esa
Kontroll
Departementet forsvarer den generelle ordlyden i energiloven og dens forarbeid med at det gir myndighetene mulighet til kontroll og overvåking av hvilke tillatelser som gis, av hva som bør prioriteres, og at det bidrar til effektiv kraftutveksling mellom Norge og nabolandene. Slik kan prosjektene med best samfunnsøkonomisk lønnsomhet, gis forrang, skriver departementet.
Når Statnett eier utenlandskablene, går dessuten overskuddet rett tilbake til nettkundene via nye nettinvesteringer eller redusert nettleie, påpeker OED.
OED avslutter brevet med å åpne for endringer i energiloven. Spesielt vil departementet se på økt juridisk transparens og det å unngå at to konsesjonsinstanser behandler det samme.
Les også: Fakken-støtte ennå ikke godkjent
Kan bli sak
– Men selvsagt, hvis løsningen Norge foreslår ikke er tilfredsstillende, vil vi vurdere en traktatbruddprosess, sier han.
Les også: Finnfjord får statsstøtte
