Det tyske investeringsselskapet Aquila Capital kommer til å nyte godt av det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet, etter at de kjøpte opp flere titalls norske småkraftverk 11. november i år.
Totalt 33 småkraftverk spredt over hele landet, fra Lindesnes i sør til Hemnes i nord, får tyske eiere etter at E-CO, Østfold Energi, EB Kraftproduksjon og Østfold Energi bestemte seg for å dele småkraftselskapet Norsk Grønnkraft AS i to.
De fleste av de solgte småkraftverkene har allerede fått eller vil få norsk-svenske subsidier gjennom el-sertifikatmarkedet.
Etter at regjeringen i forrige uke overrasket alle og omgjorde forrige regjerings beslutning om å utelate flere hundre småkraftverk fra el-sertifikatmarkedet, ser andelen ut til å bli enda høyere.
Les også: Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner
Overtar 33 småkraftverk
– De fleste kraftverk som var inkludert i salget av Norsk Grønnkraft var allerede i elsertifikatposisjon. Forslaget nå medfører at ytterligere en andel kan komme i elsertifikatposisjon, sier Odd Øygarden, styreleder i Norsk Grønnkraft til Teknisk Ukeblad.
Den samlede årsproduksjonen til de 33 småkraftverkene er på rundt 230 GWh. Med utgangspunkt i en sertifikatpris på 0,15 øre per produserte kilowattime, kan inntektene fra sertifikatene alene utgjøre 34 millioner kroner i året.
Norsk Grønnkraft er nå delt inn i et utbyggingsselskap og et driftsselskap. Det tyske investeringsselskapet overtar de 33 småkraftverkene gjennom kjøp av 100 prosent av aksjene i driftsselskapet.
Den andre delen av selskapet fikk tidligere i år navnet NGK Utbygging, og har fått overført gitte konsesjoner, prosjektsøknader og øvrige utbyggingsprosjekter.
Daglig leder og alt av "utbyggingspersonell" i Norsk Grønnkraft AS overføres til NGK Utbygging, mens driftspersonell og øvrige ansatte skal fortsette å jobbe i Grønnkraft AS.
Les også: Frankrike forbyr fyring med ved
Vil ha norske eiere
Styreleder Odd Øygarden sier følgende om bakgrunnen for salget av driftsselskapet til Aquila Capital.
– Vi så at selgerne av Norsk Grønnkraft ikke hadde samme villighet til å investere i nye prosjekter, som vi nå håper å oppnå med ny eier. Vi ser dette som en løsning for å holde byggingen av nye kraftverk på et godt nivå, sier han.
Tidligere i høst kjøpte tyske Aquila Capital også 33 prosent av aksjene i småkraftselskapet Tinfos.
Småkraftforeningen ser helst at norsk kraftproduksjon holdes på norske hender. Samtidig kommer de til å forholde seg til det tyske investeringsselskapet som en hvilken som helst annen småkrafteier.
– Vi synes generelt det er positivt om norsk kraftproduksjon eies av grunneiere eller er på norske hender. På den andre siden er småkraftverk fritt omsettelige, og tyskernes kjøp av Norsk Grønnkraft er innenfor regelverket, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeningen.
Les også: Slik får du kontroll på eposten
Fem nye småkraftverk
De fem nye småkraftverkene som tyske Aquila Capital kan søke om elsertifikater for - vel og merke dersom regjeringens forslag blir vedtatt - ligger i Møre- og Romsdal, Oppland og Trøndelag.
De fem småkraftverkene er Grytfossen, Jordal, Ryssdal, Reinli og Havdal og har en samlet årproduksjon på 45-50 GWh.
El-sertifikat-inntekter fra disse småkraftverkene alene kan utgjøre rundt 7 millioner kroner i året, med en sertifikatpris på 15 øre/kWh.
Les også: Slik velger du riktig batteripakke
– Stor interesse fra utlandet
De siste årene har 15-20 grunneiere solgt unna småkraftverk på randen av konkurs, fordi de ble bygget i perioden 2004-2009 og dermed ikke fikk selge el-sertifikater.
Noen av disse har havnet i utenlandsk eie, ifølge Tveit. Interessen fra land som Tyskland, Østerrike, Sveit og England skal ha vært stor.
– Utenlandske kjøpere ser infrastrukturinvesteringer generelt, og norsk vannkraft spesielt, som en trygg havn for penger i et Europa fortsatt preget av finanskrisen, sier Tveit.
Nå vil imidlertid salget av småkraftverk bremse opp, spår Tveit.
– Jeg vet om flere grunneiere som har satt på bremsene i salgsprosessen og nå tar en fot i bakken for å tenke seg om. Bakgrunnen for salgsprosessene har vært manglende sertifikater. Nå er situasjonen en annen. Det er åpenbart at verdien på disse kraftverkene stiger nå, sier Tveit.
Les også:
Slik ser norske kartdata ut i Minecraft
