I dag må tyske husholdninger betale 6,24 eurocent (cirka 52 øre) per kWh i fornybaravgift på toppen av strømprisen.
Beløpet har steget kraftig de siste årene, fra 1,13 cent/kWh i 2009 og 3,53 cent/kWh i 2011.
Men nå skal kostnadene komme under kontroll. Det er et av de viktigste målene med endringene i loven om fornybarstøtte som den tyske Forbundsdagen vedtok forrige fredag.
Støttesatsene til utbyggerne skal senkes, slik kostnadene ved utbyggingene skal holdes stabile eller reduseres fram til 2017.
Les også: Slik skal potetbonden Jochen sikre alderdommen med solkraft
Mye støtte
I det tyske støttesystemet får de ulike teknologiene ulik støttesats. Men gjennomsnittlig skal støtten nå senkes til 12 eurocent (1 krone)/kWh.
Dette er likevel langt over støttenivået i Norge, hvor vi har elsertifikater som ikke gir mer enn 20 øre/KWh.
Endringene innebærer at det nå settes tak på utbygging av vindkraft på land på 2500 MW per år. Hvis målet overoppfylles, reduseres støttesatsene. Solkraftutbyggingen begrenses også til 2500 MW per år.
Havvindutbyggingen begrenses til 6.500 MW til sammen ved utgangen av 2020.
Les også: Statnett har investert 75-100 millioner på linje de nektes adgang til
Mer konkurranse
Nye fornybarprodusenter må fra 2015 betale 30 prosent av fornybarskatten, selv om de selv bruker strømmen selv.
I dag slipper disse helt unna skatten. Andelen de må betale øker til 40 prosent fra 2017. Små solcelleanlegg på under 10 kW skal imidlertid unntas, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Det skal i fremtiden også bli mer konkurranse på det tyske fornybarmarkedet. Kraftprodusentene skal nemlig måtte selge kraften sin på kraftmarkedet istedenfor å få fortrinnsrett gjennom garanterte priser slik de har i dag.
Samtidig ble det i en annen lov åpnet for at hver enkelt delstat bestemmer minsteavstanden fra en vindmølle til nærmeste hus. Bayern vurderer å innføre en minstegrense på ti ganger turbinens høyde, noe som vil gjøre det vanskelig å bygge vindkraft i delstaten.
– Dette kan føre til at utbygging av konkurransedyktig vindkraft i enkelte delstater vil stoppe fullstendig opp, advarer presidenten i det tyske vindenergiforbundet, Hermann Albers, i en pressemelding.
Les også: Derfor får ikke Russland solgt sine flytende atomkraftverk
Rivningskule
Lovendringene er et av de viktigste prosjektene til storkoalisjonsregjeringen, som består av de konservative CDU/CSU og sosialdemokratene SPD.
.png){kind=logo}
Debatten i parlamentet forrige fredag ble hard. De grønnes Oliver Krischer kalte næringsminister Sigmar Gabriel (SPD) «en rivningskule for fornybar energi», skriver Der Spiegel.
Gabriel forsvarte seg med å vise til at kostnadene ved fornybarutbyggingen nå var blitt altfor høye. En husholdning med et strømforbruk på 3500 kWh i året betaler nå 218 euro i fornybaravgift.
Den fornybare energien har samtidig ført til at prisen for selve kraften er redusert.
I tillegg til lovforslaget har Gabriel også laget en handlingsplan for hva han vil gjøre med fornybarsatsingen, den såkalte Energiewende, i tiden framover. Der blir det viktigste å få integrert all den fornybare energien i kraftsystemet.
Han vil allerede i år lage en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering, og en «helhetlig byggstrategi» skal etter planen vedtas neste år.
Les også: NVE publiserer detaljerte vindkraftdata
Kapasitetsmarked
I høst planlegger han ifølge Der Spiegel å lage en grønnbok om kapasitetsmekanismer som skal gjøre det lønnsomt å holde gass- og kullkraftverk i beredskap klar til å settes i drift i tilfeller hvor den uregulerbare fornybare energien ikke leverer strøm.
Målet er å få vedtatt en lov om dette i 2016. En løsning i samarbeid med andre land er å foretrekke, ifølge dokumentet som Der Spiegel har sett.
Norge har krevd at en eventuell strømkabel mellom Norge og Tyskland får være med i et slik marked.
Gabriel foreslår også at det istedenfor å operere med faste støttesatser som i dag skal holdes auksjoner der selskaper byr inn hvor mye penger de trenger for å bygge et anlegg. Oppdraget går til aktøren med lavest pris. Utprøving av dette systemet skal starte allerede i høst.
Les også: Opprinnelsesgarantiene gjør at kun 13 prosent av strømmen vår er «fornybar»
EU kan velte loven
Loven som ble vedtatt i Bundesdagen skal debatteres i det tyske overhuset Bundesrat 11. juli, hvor det er ventet at den blir vedtatt.
EU-kommisjonen kan imidlertid stikke kjepper i hjulene for Gabriel. Tyskland vil nemlig fortsette å legge fornybaravgift også på strøm som de importerer fra nabolandene. I Brussel ses dette på som en toll. Og toll innenfor unionen er forbudt.
Det er derfor usikkert om EU-kommisjonen vil akseptere lovpakken, som skal gjelde fra 1. august.
Tysklands statsminister Angela Merkel (CDU) advarer EU mot å angripe landets fornybarstøttesystem, fordi hun mener det vil skape usikkerhet.
– Det vil jeg som statsminister kjempe mot i Brussel med alle mine krefter, for det går ikke, sa hun på en konferanse i Berlin torsdag, ifølge DPA.
Les også: EU-domstolen: Elsertifikatmarkedet er ikke ulovlig likevel
– Umulig reform
Hun understreket imidlertid at Tyskland måtte være beredt på å gjøre støttesystemet mer markedsorientert og utvikle det i en retning mot et europeisk indre energimarked. I den forbindelse var reformen et skritt på veien, men ikke det siste.
EUs energikommisær Günther Oettinger lot seg ikke overbevise.
– Jeg mener at loven om fornybarstøtte ikke lenger er mulig å reformere, sa han ifølge DPA.
For hver ting som ordnes på, dukker det nemlig ifølge kommisæren opp to nye ting som må fikses. Isteden tok han til orde for en europeisk harmonisering av fornybarstøttesystemene.
I dag er om lag 25 prosent av strømmen i det tyske nettet fornybar. Dette skal øke til 45 prosent i 2025 og 60 prosent i 2035.
Bakgrunnen for tyskernes voldsomme satsing på fornybar energi er at de faser ut all sin kjernekraft innen 2022 samtidig som de ønsker å vise vei i kampen for å redusere CO2-utslippene for å hindre global oppvarming.
Les også:
Statoil og Statkraft bygger havvind til 400.000 britiske husstander
