Oppstandelsen var stor da Universitetet i Oslo falt ut av den prestisjetunge universitetsrankingen til Times Higher Education.
Det kom etterhvert for en dag at årsaken var at UiO var registert med 18009 ansatte i stedet for 1800,9 ansatte, som er korrekt.
Beskylder rankingselskap for løgn
Kommakrøll
UiO-rektor Ole Petter Ottersen var raskt ute med ramsalt kritikk av selskapet bak rangeringen, som er Thomson Reuters.
Ottersen sa i vår at Beskylder rankingselskap for løgn , og ikke hos Universitetet i Oslo.
Nå går han tilbake på dette:
– Slik jeg forstår det etter samtaler med de som gjorde dette "hands on", meldte UiO inn XXXX,Y stillinger med bruk av desimalkomma. Mottakermaskinen aksepterte ikke komma - den ville vel ha desimalpunktum. Dette førte til at antall stillinger ble XXXXY, sier Ottersen til Teknisk Ukeblad.
Beklaget
I vår fastholdt Phil Baty, redaktør i Times Higher Education, at det var UiO som rapporterte feil tall. Samtidig beklaget han at de ikke oppdaget feilen.
Ottersen setter pris på beklagelsen.
– Vi kunne selvsagt ha vært mer aktpågivende selv. Men vi mener mottakeren burde ha oppdaget dette i sin kvalitetskontroll, sier rektoren.
– Vi skal drepe disse systemene
Seriøs utfordring
Han fortsetter slik:
– Jeg er overrasket over at rangeringsselskapet slipper så billig i en ellers kritisk presse. Kun ved store omorganiseringer, fusjoner og fisjoner kan et universitet hoppe et titalls plasser fra år til år. Det handler her om parametre som endrer seg lite over tid. Det å falle helt ut av en rangering, slik UiO gjorde, er utenkelig. Dette betyr i klartekst at firmaet ikke har basale kvalitetssikringsrutiner på plass. Slike rutiner ville automatisk ha fått lamper til å lyse ved "unormale" bevegelser opp eller ned, sier han.
Han er ikke i tvil:
– Her er det diskrepans mellom firma og sak når det gjelder seriøsitet, sier Ottersen.
Times Higher Education lover å bedre rutinene.
Maktkamp– Dette vil ikke skje en gang til. Samtidig er det grunn til å være klar over årsakene til at amerikanske universiteter gjør det så mye bedre enn universiteter i for eksempel Norge. Hovedårsaken er at den amerikanske staten putter mye penger inn i universitetssektoren, sa Baty på Christie-konferansen i Bergen for en tid tilbake.
Mange mener mye om fremveksten av internasjonale universitetsrankinger. Motstanden ved universitetene er tildels stor. John Peter Collett, professor i historie ved Universitetet i Oslo, mener rankingene ikke tjener mindre kjente universiteter.
– Rangeringene er et middel i en maktkamp internasjonalt om ressursene. Det fører til at de store vil presse ut de små, sier Collett.
