Kvalitetsreformen ble iverksatt ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i 2003, og skal blant annet sikre studentene en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid.
Men fremdeles jobber 56 prosent ved siden av studiene.
Ikke god nok støtte
– Gjennom Kvalitetsreformen la regjeringen opp til større grad av obligatorisk aktivitet for å øke deltakelsen og kvaliteten på studiet. Dette er ikke fulgt opp med gode nok støtteordninger, og det gjør hele satsingen problematisk, sier Wegger, som studerer bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Han tror arbeidsmengden varierer etter hva man studerer, og at en jobb vil gå ut over de mest krevende studiene.
– De teknologiske og naturvitenskapelige studiene har en høy arbeidsbelastning, og det er neppe mulig å gjøre det godt uten å jobbe minimum fulle arbeidsuker, sier han. Wegger jobber selv som studentassistent ved NTNU. Selv om jobben er studierelatert, krever den tid, som ellers kunne blitt brukt til studiene.
Regjeringen bryter løftet
Leder i Studentenes Landsforbund, Olav Øye, er enig med Wegger og mener at regjeringen ikke har holdt løftet sitt.
– Beløpet man mottar fra Lånekassen i dag står i direkte konflikt med hele intensjonen bak Kvalitetsreformen, sier han.
Ifølge tall fra SSB og SIFO trenger en student drøyt 11 000 kroner i måneden for å dekke normale behov. Dagens studiestøtte ligger 3000 kroner under hva det faktisk koster å leve. Derfor jobber mange studenter deltid framfor å fordype seg fullt og helt i studiene.
Kyrre Lekve, som er politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, hevder at regjeringen ønsker å legge til rette for heltidsstudenter.
– For å nærme oss dette målet satser regjeringen blant annet på å gjøre det billigere for studentene å leve. Vi har allerede sørget for å regulere studiestøtten med prisstigningen, sier han.
For stor differanse
Andreas Gilstad studerer industriell økonomi ved NTNU og bruker omtrent 45 timer i uka på studiene. Han jobber ikke ved siden av studiene, og må leve på sommerlønn og støtte hjemmefra.
– Studenter må ha andre inntekter i tillegg til studiestøtten fra Lånekassen, sier han, og mener differansen mellom studiestøtten og hva det koster å leve, er altfor stor.
Kvalitetsreformen har også ført til lengre semester. Likevel dekker ikke studiestøtten mer enn ti av årets tolv måneder. Siste utbetaling fra Lånekassen er i midten av mai, selv om mange studenter har innleveringer og eksamener i slutten av juni.
.png){kind=logo}
– Man bør få støtte fra Lånekassen alle de månedene man studerer, også hvis man studerer i sommermånedene, sier Gilstad og mener Lånekassen må bli mer fleksibel på dette området.
