Dumpingplassen, som er omkring to kvadratkilometer stor, ligger på 650 meters dyp rett øst for Selva i Agdenes kommune.
Den inneholdt blant annet flere titalls vrak, ammunisjon, tønner og stålvaiere. Forskere fra NGU var overrasket over omfanget.
– Jeg må si at jeg ble litt overrasket. Jeg hadde ikke trodd at det var så mange vrak, og at det ser ut til å være så mye ammunisjon. Noen steder er havbunnen så si teppebombet med dumpet materiale, sier Terje Thorsnes, forsker ved NGU.
Fare for forurensning
Det var miljøet rundt Senter for fremragende forskning - AMOS (Autonomous Marine Operations and Systems ) ved NTNU og FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) som nylig inviterte et stort tverrfaglig miljø på tokt i Trondheimsfjorden for å kartlegge havbunnen.
Med seg hadde de forskere fra NGU (geologer), arkeologer, biologer, Statoil og Ecotone. I tillegg var det flere teknologer og ingeniører med ekspertise på undervannsrobotikk og sensorer som deltok på det fem dager lange toktet.
– Vi gikk inn i dette dumpeområdet fordi NGU og NTNU ba oss om å undersøke om det er erosjon eller aktiv avsetning av sedimenter, sier Petter Lågstad i FFI.
FFI deltok med tre mann under toktet for å styre undervannsroboten og deretter bidra til å analysere dataene som AUV-en innhentet. Og resultatene lot ikke vente på seg.
Les også: Norsk AUV kan være klar til oljeservice hvor som helst i verden i løpet av et døgn
Uheldig dumping
Allerede etter to dager på tokt kunne NGU innhente data som underbygget deres mistanke. Dumpefeltet er lagt på en plass som mest sannsynlig er uheldig av hensyn til fare for forurensning.
– Hvis det er noe som lekker, er det svært sannsynlighet at dette sprer seg i vannmassene i hele Trondheimsfjorden. De som har ansvar for den type problemstillinger bør kanskje vurdere å se nærmere på dette, sier Thorsnes.
– Hva gjør NGU videre med denne saken?
– I første omgang kommer vi til å systematisere dataene, så rapportere dette faglig til de som har ansvar for slike problemstillinger og det er vel nærliggende å tro at det er Miljødirektoratet, sier forskeren, som tilføyer:
– Uansett er det spennende at ny teknologi som ellers brukes mest av oljeindustrien og militære organisasjoner kan brukes til å dokumentere miljøproblemer som vi hittil bare har kunnet synse om.
Unikt samarbeid
En annen oppgave under toktet var å undersøke korallrevene utenfor Tautra, Agdenes og Nord Leksa.
– Vi undersøkte korallrevene i fjor og igjen i år for å finne ut om de har endret seg. Vi vil bygge opp kunnskap om endringsprosesser. Utbredelsen var større enn forventet ved Nord Leksa, sier toktleder og leder av AMOS, Asgeir Sørensen.
Han forteller at det er unikt internasjonalt at så mange fagretninger drar ut på tokt for å undersøke tverrfaglige problemstillinger.
Alle gruppene er interessert i teknologien som ble utprøvd under dette toktet, fordi sonarene på AUV-en og videoen og undervanns hyperspektral avbildning fra ROV-en (Remotely operated vehicle) er svært detaljerte.
En annen fordel med AUV-en er at den skanner store områder på kort tid. Samhandling mellom disse teknologiplattformene er helt unike og bygger opp under utvikling av teknologi og prosedyrer for integrert miljøkartlegging og overvåkning i samarbeid med Statoil.
Les også: Norge er en stormakt på autonome sjøfarkoster, men en lilleputt på fly
Teknologi og kompetanse i verdensklasse
– FFI i samarbeid med Kongsberg Maritime har kompetanse i verdensklasse på ubemannede farkoster og sensorteknologi. NTNU bidrar til å utvikle teknologien videre og utdanne nye generasjoner forskere og ingeniører. Også vi jobber i elitedivisjon. Miljøene ønsker å bygge opp tillit og samarbeid med et stort fagmiljø, slik at vi lettere kan overføre kunnskap oss imellom. Dette er en god norsk modell, som ikke er vanlig internasjonalt, sier Sørensen.
– Det at vi får undersøke områder som vi er interessert i med denne type utstyr gir oss muligheter vi aldri ellers ville fått. Dette gjelder både undersøkelser av nye områder, samt kontrollsjekking av områder hvor annet utstyr tidligere har vært benyttet. Det er veldig, veldig spennende, sier marinarkeolog og forsker ved NTNU, Fredrik Skoglund.
Rett utenfor Trondheim ble nye områder av havbunnen skannet av AUV-en. Tidligere er det funnet flere hundre år gamle vrak og også denne gangen ble det funnet spennende anomalier som forskerne karakteriserer som svært lovende.
De mest interessante anomaliene skal undersøkes nærmere av NTNU om kort tid.
– Alle interessante funn undersøkes nærmere så snart vi får tid. Mange av de vitenskapelige funnene fra dette toktet vil bli publisert internasjonalt. Det viser at slike tverrfaglige samarbeid er svært effektive, avslutter Sørensen.
Les også:
Håper at denne roboten kan flytte inn på havbunnen
