Å være under vann er lønnsomt. Det viser rapporten "2011 Oil and Gas Global Salary Guide", som er laget av de internasjonale rekrutteringsselskapene Hays Oil and Gas og Oil and Gas Job Search.
Svar fra 11.000 ansatte i mer enn 20 land viser klare inntektsforskjeller mellom ulike deler av næringen.
Resultatlønn truer oljesikkerheten
På topp
Både i kategoriene 5 - 9 års ansiennitet og 10 - 19 års ansiennitet topper subsea- og pipelines-ansatte lønnslistene.
Blant ansatte med 5 - 9 års ansiennitet er lønnsnivået desidert høyest for denne gruppa. Den gjennomsnittlige årslønna er 89.100 amerikanske dollar, som tilsvarer vel 496.000 norske kroner med gjeldende valutakurs.
Nærmest dette nivået kommer dem som jobber innen produksjonsstyring (production management). Der er årslønna i snitt 75.800 dollar. Det utgjør vel 422.000 kroner.
Også blant ansatte med 10 - 19 års ansiennitet er forspranget markant.
Prestasjonslønn bedrer ikke prestasjonene
Forsprang
Der tjener subsea-ansatte i snitt 122.600 dollar, som utgjør 680.000 norske kroner. Også her har ansatte innen produksjonsstyring nest høyest lønn: 95.900 dollar eller vel 534.000 kroner.
_logo.svg.png){kind=logo}
Ser vi på ansatte med mer enn 20 års ansiennitet, er det ansatte innen forretningsutvikling og kommersielt arbeid som tjener best. Snittlønna er 146.400 dollar eller vel 815.000 kroner.
Men siden disse inkluderer mange høytlønte toppledere, er det naturlig å se på plassene under. Der ligger ansatte innen geofag (2. plass) og subsea-teknologer (3. plass).
Også blant ansatte med inntil 4 års ansiennitet, en gruppe som inkluderer mange nyutdannede, finner vi subsea-teknologer på 3. plass.
Nyutdannede teknologer sakker akterut
Over hele linja
I denne kategorien har marinteknologer høyest snittlønn, nemlig 54.900 dollar eller vel 300.000 kroner.
På plassen bak følger ansatte innen drilling. De har i snitt 46.700 dollar eller vel 260.000 kroner i årslønn. Subsea-teknologene tjener her 46.600 dollar, som er litt under 260.000 kroner i året.
Stor mangel på subsea-ingeniører på verdensbasis er trolog hovedforklaringen på det høye lønnsnivået.
Arbeidsgiverne ser ut til å strekke seg lønnsmessig langt for å rekruttere kandidater med undervannskompetanse.
Norske ingeniører nær lønnstoppen
Stor etterspørsel
Mary Ann Lundteigen, professor i sikkerhet og pålitelighet ved NTNUs institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, sier det slik:
– Dette er jo hyggelige tall for ingeniører som ønsker å jobbe med subsea. Årsakene er jeg ikke sikker på. En mulig forklaring er at undervannsteknologi er et område i vekst og at etterspørsel etter kompetanse er høyere enn tilbudet, sier professoren.
NTNU tilbyr studier i nettopp undervannsteknologi.
– NTNU håper å bidra med mer kompetanse på dette området, gjennom de ulike femårige studieprogrammene og det toårige masterprogrammet i undervannsteknologi, sier Lundteigen.
Ferske byggingeniører vant lønnskampen
Statoil gir ansatte karakterer
Kompromiss
Ådne Cappelen, forsker og tidligere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, er opptatt av å holde olje- og gassnæringen i tømmene.
– Oljeøkonomien må ikke få for stor innflytelse på konkurranseutsatt sektor. Det betyr at lønnsveksten i oljerelaterte næringer ikke må bli for stor. Det har vi empirisk støtte for, sier han.
Den nordiske modellen innebærer blant annet at markedskreftene ikke får fritt spillerom når det gjelder lønnsutvikling.
– Det er et slags sosialt kompromiss. Vi ser at akademikerne ikke alltid er så fornøyd med lønnsoppgjørene. Det samme gjelder oljesektoren, hvor det ofte må tvungen lønnsnemnd til, sier Cappelen.
