«Det gjør ikke så mye, jeg var ikke så flink i matte jeg heller».
Det er lett å ty til trøst når den håpefulle kommer hjem med lave sifre på karakterarket. Kanskje hadde både mor og far talltrøbbel da de gikk på skolen.
«Det ligger nok i familien», vil noen si.
– Greit å gi opp
Men stopp en hal. Er det konstruktivt for barnet å høre dette?
Nei, mener masterstudent i algebraisk geometri og tredobbel finalist i Abelkonkurransen, Sivert Bocianowski.
– Det bygger en aksept om at det er greit å gi opp. Jeg tror alle kan lære seg matematikk. Men innstilling har mye å si, understreker han.
Han har jobbet som orakel hos matematikk.org, mentor i ENT3R og vikarlærer i matematikk.
23-åringen får støtte fra nasjonalt senter for opplæring i matematikk. De vil spre holdninger om at alle i bunn og grunn kan lære seg matte.
Les også: Denne appen skal lære deg matte
Det finnes håp
– Det er synd at noen tror matematikkferdigheter er medfødt og noe bare de smarteste klarer. Hvis undervisningen er rettet mot barnas egne erfaringer og bakgrunn kan alle barn utvikle sine matematikkferdigheter. Fra den dagen barnet blir født vil de ha omgivelser rundt seg som påvirker dem på alle områder, så det er umulig å si hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø, forklarer leder for Matematikksenteret, Kjersti Wæge.
Hun viser til utspørring av barnet eller ungdommen som den beste veien til mattesmarthet. Målet er å kartlegge tankegang.
Muntliggjøring av hvordan man tenker matematikk er et steg videre fra å kun tenke selv, ifølge henne.
Les også: Her har de ikke fått én eneste kvalifisert søker på over et år
Tilpass deg barnets tanker
– Spør barnet hvordan de tenker. Vi voksne er regelbundet etter minst ti år på skole og har gjerne tanker og ideer om hvordan matte bør læres bort. Dette kan være uforståelig for barnet. Hvis du kartlegger hvordan de tenker gir dette et utgangspunkt for å arbeide med matematikk sammen med barnet. Gjennom samtaler blir barna også mer bevisste på egen læringsprosess, sier hun.
Hun tror mange foreldre vil bli overrasket over hvor logisk barn faktisk tenker.
Samtidig minner hun om at tilnærmingen til matte vil være forskjellig fra person til person. Ingen tenkemåte er feil.
Les også: – Ingeniører leverer fem på, HR og kommunikasjon leverer fem over
Kortspill og strategi
Både Bocianowski og Wæge tror det er viktig å relatere matten til elevens hverdag og virkeligheter. Gjennom kortspill og sjakk kan barna lære seg strategi og det å tenke fremover.
Gjennom baking får barn et bevisst forhold til måleenheter. Bilturen hjem kan bli en god leksjon i forholdet mellom fart, tid og strekning. De minste kan få i oppdrag å telle knivene i skuffa.
– Spill med barnet 15 minutter hver dag og diskuter hva som er matematikk i spillet, påpeker Wæge.
Ikke gi opp, oppfordrer lederen for matematikksenteret. Matematikk handler om å prøve seg fram, gjøre feil, slite og til slutt forstå.
Det er viktig å være støttende, men la barnet gjøre jobben selv. Likevel må foreldre avgrense tiden dersom det blir alt for frustrerende for barnet, ifølge lederen for matematikksenteret.
– Senere vil de trenge et bevisst forhold til hva slags yrker og oppgaver matten kan brukes til i fremtiden, men her må både foreldre og lærere bli mer aktive, sier hun.
Les også: Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå
Store forskjeller fra land i land
Statistikk fra PISA viser en klar kobling mellom foreldres yrker og barnas prestasjoner i matte.
Barn av lærere, forretningsfolk, forskere og advokater scorer høyest på rangeringen i nesten alle landene som deltar i deres undersøkelse occupations@PISA2012.
Samtidig viser tallene store forskjeller i matteprestasjoner mellom land, uavhengig av foreldrenes yrke.
Barna til en bonde i Shanghai-området i Kina gjør det bedre enn barn av nordmenn i de prestisjetunge yrkene som faller inn under kategorien "profesjonelle".
Med dette som grunnlag konkluderer rapporten med at alle elever, uansett hvilket utdanningsnivå foreldrene er på, har muligheter til å briljere i matte.
Når man ser forskjellene mellom de ulike landene, skal man altså argumentere godt for å konstatere at matteevnen i hovedsak er medfødt.
Du kan selv se hvordan barn fra ulike hjem og land klarer seg i matte på dette nettstedet.
Les også:
