– Utviklingslandene bruker denne ordningen som et forhandlingskort for å presse industriland til å ta på seg nye utslippskutt. Det skaper stor usikkerhet om hele ordningen, sier forsker Asbjørn Torvanger ved klimaforskningsinstituttet Cicero.
Den grønne utviklingsmekanismen, forkortet CDM, gir industriland klimakvoter for å støtte klimatiltak i utviklingsland. CDM er et av de sentrale virkemidlene i Kyotoavtalen. Norge var blant landene som ivret sterkest for å få denne mekanismen inn i avtalen.
Utløper 2012
De konkrete utslippsforpliktelsene i Kyotoavtalen utløper i 2012. Sjansene for å få på plass en ny internasjonal avtale som kan tre i kraft fra 1. januar 2013 er svært små.
Utviklingslandenes gruppe krever at Kyotoavtalen forlenges, med en ny runde forpliktende utslippskutt for industrilandene. Uten utslippsforpliktelser for industriland er det heller ikke grunnlag for å videreføre CDM, hevder utviklingslandene.
Japan, Russland og Canada vil ikke videreføre Kyoto-forpliktelsene, med mindre andre store økonomier også tar på seg forpliktende utslippskutt. USA har aldri sluttet seg til Kyotoavtalen, mens land som Kina, India og Brasil er definert som utviklingsland og derfor fritatt for konkrete utslippsforpliktelser.
Kyoto pluss
Kyotoavtalens framtid er en av de hardeste nøttene i de internasjonale klimaforhandlingene. På et ministermøte i Cape Town før helgen la EU, med norsk støtte, fram et kompromissforslag med navnet «Kyoto pluss». Forslaget innebærer at EU, Norge og enkelte andre industriland viderefører Kyoto-forpliktelsene inntil videre.
Forutsetningen er at klimatoppmøtet i Durban i desember setter en tidsfrist for når det skal oppnås enighet om en bredere klimaavtale, som også omfatter USA, Kina, Brasil og India. Og den forutsetningen kan bli vanskelig å innfri.
Politisk spill
EU og Norge mener Kyotoavtalen, og dermed CDM-ordningen, vil stå ved lag selv om det ikke kommer en ny runde med utslippsforpliktelser. Men utviklingslandene deler ikke den oppfatningen.
– CDM-kvotene er blitt brikker i et politisk spill, sier Asbjørn Torvanger.
Han tror likevel ordningen blir videreført i en eller annen form.
– EU har klare mål om utslippskutt på 20 prosent innen 2020. CDM-kvoter er allerede en del av deres kvotesystem, med visse begrensninger. Dermed har de på en måte bundet seg politisk til å føre det videre, sier han.
Mindre troverdig
Bård Lahn, klimarådgiver i Naturvernforbundet, tror også industriland fortsatt vil bruke kvotehandel med utviklingsland for å nå sine klimamål.
– Men uten en felles avtale med klare regler og kriterier vil troverdigheten til hele kvotesystemet bli svekket, sier han.
Ifølge Stortingets klimaforlik skal Norge redusere utslippene med 30 prosent innen 2020 og bli klimanøytralt innen 2030. Internasjonale klimakvoter vil stå for en betydelig del av kuttene.
.png){kind=logo}
– Norges klimapolitikk er basert på at det fortsatt skal finnes et troverdig, internasjonalt kvotesystem, med FN-godkjente kvoter. Kanskje det er vel så lurt å bruke kreftene på å få ned utslippene i Norge, sier Lahn.
Kan tørke inn
Senioranalytiker Stig Schjølset i analyseselskapet Point Carbon tror CDM vil fortsette. Men markedet for slike kvoter kan tørke inn på grunn av manglende etterspørsel.
– Målene om utslippskutt etter 2012 er rett og slett ikke ambisiøse nok. CDM har fått fram mange prosjekter, men prisen på kvotene er lavere enn noen gang, på grunn av lavt ambisjonsnivå i klimapolitikken kombinert med økonomiske problemer, som gir lavere utslipp enn ventet, sier Schjølset.
