Bertelsen ble leid inn av ingeniørfirmaet Steinar Trygstad AS for å gi råd om sprengningen og sikringen av fjellet rundt den nå sammenraste boligblokken.
BILDESERIE: Se bildene av rasblokka
– Det anbefales å sprenge inn til sleppen i dette området for å unngå en stor utglidning eller et stort sikringsomfang, heter det i rapporten han leverte fra seg i 2002.
Les også: Geolog advarte mot skredfaren
En sleppe er en sprekk på noen centimeter i berget, fylt med løse eller porøse mineraler. Permanent sikring med store bolter er nødvendig fordi «bergmassens oppsprekking er relativt ugunstig». skriver geologen.
– Vi anbefaler at det kalkuleres med et sikringsbehov på cirka 100 bolter med lengde inntil 4 meter, heter det videre i rapporten.
– Ren samvittighet
Steinar Trygstad AS ble sammen med arkitektfirmaet Solheim og Søvik kjøpt opp av Rambøll Norge AS i fjor. Trygstad jobber selv i Rambøll nå. Han vil ikke uttale seg om sikringsarbeidet til TU.no.
– Rambøll vil svare på spørsmål om denne saken, sier han.
Regiondirektør Tom Arne Olsen i Rambøll Norge tok da også turen fra Bergen til Ålesund. Han sier til NTB at alle anbefalingene fra geologen er etterkommet.
– Vi har ren samvittighet og har fulgt rapporten til punkt og prikke, sier Olsen.
Også punktet om 100 bolter på inntil 4 meter er fulgt, ifølge regiondirektøren.
Likevel ikke bra nok
Boligblokka er bygd inn mot byfjellet Aksla i bydelen Fjelltun i Ålesund. Deler av Aksla er blitt regnet som rasutsatt, men i hovedsak lenger vest.
Geolog og skredforsker ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Kari Sletten, antar at frostsprengning kan være årsaken til at raset skjedde akkurat nå. En svært våt sunnmørsvinter fulgt av sprengkulde styrker den teorien.
– Men med disse sprekkene ville det kommet før eller siden uansett. Det store spørsmålet er om dette er noe som burde vært sikret, sier hun til TU.no.
Kommunen så ikke rapporten
I slike byggesaker kan kommunene kreve innsyn i grunnundersøkelser før byggetillatelse blir gitt.
Rasulykken ved Hatlestad terrasse i Bergen i 2005 bidro til at dette er blitt stadig mer vanlig praksis.
– De geologiske undersøkelsene ble ikke bestilt av kommunen, innrømmer plan- og bygningssjef Lars Vartdal i Ålesund kommune overfor TU.no.
– Men vi var klar over at det var gjort vurderinger fra ingeniørgeolog, og dette inngikk også i dokumentasjonen fra de byggansvarlige, sier Vartdal.
Blir gransket
Plan- og bygningssjefen fastholder at byggesaken forløp helt som normalt.
– Hus er blitt bygd i fjellskrenter på denne måten i Ålesund i mange år uten problemer. Vi hadde ingen grunn til å tro at det skulle være noe spesielt med akkurat dette området, sier Vartdal.
Han opplyser at alle vilkår som gjelder for slike saker var oppfylt, og kommunen fikk tilfredsstillende dokumentasjon på at tomta var sikker.
– Da er vår oppgave å gi byggetillatelse. I ettertid er det selvsagt slik at vi må granske og gå nøye gjennom alt som har skjedd, sier han.
