Analysebyrået Damvad har spurt internasjonale studenter som studerte i Norge i perioden 1993-2010 om hva de har gjort etter endt studie.
Av de 14941 internasjonale studentene som svarte på undersøkelsen, valgte 4029 å reise ut av Norge etter endt utdanning, viser rapporten Integrating Global Talent in Norway.
34 prosent av studentene som dro hadde realfag-, naturfag- eller teknologibakgrunn. Relativt sett er det flere enn de 27 prosentene som studerte disse fagene totalt.
De vi trenger drar
Bak initiativet til rapporten står blant annet Abelia.
– De studentene vi virkelig trenger reiser ut av Norge. Det er nesten ingen oppmerksomhet blant bedriftene i Norge på at internasjonale studenter er en stor ressurs og på hvordan vi kan få dem til å bli igjen, sier Tarje Bjørgum i Abelia.
Bjørgum påpeker at det er positivt at internasjonale studenter som reiser ut tar med seg kunnskapen om Norge, såkalt "brain circulation".
– Men hvis mange studenter ønsker å bli igjen i Norge og vi trenger teknologisk kompetanse kan det være en ide for næringslivet å iverksette tiltak for å forhindre at globale talenter reiser ut av landet, sier Bjørgum.
Les også: Her mangler 32 000 kloke hoder
Reiser med høy kompetanse
Det er mest internasjonale studenter som har tatt mastergrad eller doktorgrad i Norge som reiser ut igjen.
– Dette indikerer at jo høyere utdanning de har, desto vanskeligere er det for Norge å beholde de utenlandske studentene, særlig når det gjelder talenter med realfaglig og teknologisk utdanning, sier internasjonal direktør i Damvad, Torben Bundgaard Vad.
Vil bli og vil jobbe her
Så mange som en av to internasjonale studenter vil bli igjen i Norge etter endt utdanning, særlig av dem som studerer realfag. Det viser Omdømmeundersøkelsen ved Senter for internasjonalisering av utdanning.
– Man kan spørre seg om det ikke ville være lettere og en bedre investering å rekruttere de internasjonale studentene som allerede bor i Norge, enn å søke i utlandet etter arbeidstakere, sier Bundgaard Vad.
Les også: Dette blir ingeniører spurt om på jobbintervju
Norge er ikke førstevalget
Men for 30 prosent av studentene er ikke Norge det første studievalget.
– Det gjelder særlig dem som vil studere «hard science», ingeniørstudier og naturvitenskap. Denne gruppen oppgir også at de valgte Norge for å øke mulighetene deres for å få jobb etter endt utdanning, sier Bundgaard Vad.
Karrieremuligheter i Norge betyr med andre ord mer enn utdanningsinstitusjonen eller forskningskvalitet.
– Vi mener på bakgrunn av disse resultatene at det er et stort potensiale for å øke Norges merkevare på det globale utdanningsmarkedet.
Trenger mer informasjon
Omdømmeundersøkelsen ved SIU viser også årsaker til hvorfor studenter ikke blir igjen i Norge.
1238 studenter svarte at språkproblemer var den største utfordringen for dem. 463 studenter mente at det var kulturelle barrierer som hindrer dem fra å få jobb.
– Utdanningsinstitusjonene må sammen med næringslivet sørge for arrangementer og nettverk hvor utenlandske studenter kan lære seg den norske kulturen, det norske språket og få venner, sier Bundgaard Vad.
Han sier at størstedelen av studentene vil ha informasjon og veiledning om mulighetene for å finne en relevant jobb i Norge. Men bare en tredjedel av studentene sier at de får det.
Han legger til at et dialogprosjekt med olje- og gassindustrien og en jobb- og kompetansedatabase for næringslivet, offentlig sektor og studenter kan være en av tiltakene.
Les også: – Effektivisering kan frigjøre 10000 ingeniører
Kort oppholdstillatelse
440 studenter oppga Utlendingsloven og 432 studenter nevnte diskriminering som en av årsakene til hvorfor de ikke ble igjen i Norge.
– Det norske regelverket krever at hvis internasjonale studenter ikke finner seg jobb, må de forlate Norge seks måneder etter at de er ferdige med studiene. Mens i Canada er saken annerledes, da internasjonale nyutdannede får treårig oppholdstillatelse uavhengig om de har jobb eller ikke, ifølge Damvad.
Én av to vil bli igjen i Norge
Oppsiktsvekkende tall
Jens Erling Bjørck ved det internasjonale ingeniørselskapet ABB sier at rekrutteringsprosessen for ingeniørjobber starter veldig tidlig på høsten, lenge før endte studier.
– Ved å benytte kontakter direkte på karrieredager og bedriftspresentasjoner for å få semester- eller mastergradsppgave burde det være mulig å få juridisk bistand fra bedriftene i god tid. Jo tidligere man starter, desto større sjanse for at man får beholde de studentene som ønsker å bli i landet.
Flere i ABB synes at tallene på internasjonale studentene som drar er oppsiktsvekkende.
– Vi kommer til å jobbe aktivt med å fange opp studenter fra denne gruppen i fremtiden, sier Bjørck.
Les også:
Ingeniørene er de minst empatiske
