Utdanning ble mindre verdt (i noen næringer)

Både innen industri, varehandel, helsesektoren og staten var det fagutdannede som hadde størst lønnsvekst fra 2004 til 2009.

Forskjellene er store

Størst "forsprang" har fagutdannede, som i stor grad er yrkesutdannede med fag- og mesterbrev, i helsesektoren. Der økte lønna med 32,8 prosent i perioden.

Til sammenligning fikk helseansatte med ett til fire års høyere utdanning 25,5 prosent lønnsøkning, mens kollegene med mer enn fire års utdanning kun mottok 11,6 prosent høyere lønn i perioden.

I helsesektoren økte altså fagutdannedes lønn nesten tre ganger så mye som lønna til de høyest utdannede.

Tallene stammer fra 2010-rapporten til Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU).

Også i industrien, som sysselsetter mange teknologer, samt innen varehandelen og staten stakk fagutdannede av med den største lønnsveksten. Forspranget er dog noe mindre enn i helsesektoren.

Slik går du opp i lønn

Midt i laget

• Kommunesektoren har premiert høy utdanning best etter 2004. Der steg lønna for de best utdannede med 27,7 prosent. Forskjellene til andre utdanningsgrupper er dog ikke stor i kommunene.
• Finansnæringen premierte middels høy utdanning best. Der fikk ansatte med ett til fire års høyere utdanning 30,5 prosent høyere lønn.
• Også byggenæringen, som sysselsetter mange ingeniører, premierte ett til fire års høyere utdanning best. Der steg lønna for denne gruppa med 31,8 prosent.
• I skoleverket var det paradoksalt nok ansatte med bare grunnskoleutdanning som fikk den største lønnspotten. Denne var totalt sett på 26 prosent. Ansatte med høyere utdanning fikk til sammenligning vel 19 prosent.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Kraftansatte er lønnsvinnerne etter 1970

Typisk norsk

Torbjørn Hægeland er forskningssjef i Statistisk sentralbyrå, som er sentral i TBUs arbeid. Han viser til at høyere utdanning gir moderate lønnsmessige fordeler i Norge.

– Den nordiske modellen gir mindre lønnsforskjeller enn det vi ser i mange andre land. Lønnsforskjellene knyttet til utdanning er moderate i Norge sammenliknet med en del andre land. Det ser vi i disse tallene, som viser at det ikke har vært stor økning i avkastningen av utdanning etter 2004. Samtidig har fagutdannede hatt relativt høy lønnsvekst i perioden. I 2007 var veksten på hele åtte prosent i industrien, sier Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, til Teknisk Ukeblad.

Han viser til at forskjellen mellom fagutdannede og dem med ett til fire års høyere utdanning ikke er så stor.

– Tallene viser samtidig at personer med høyere utdanning har hatt høyere lønnsvekst enn dem uten høyere utdanning innen bygg og anlegg og tildels finans. Generelt er det ikke store forskjeller i lønnsveksten mellom de ulike utdanningsgruppene, sier Hægeland.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim: Venter fortsatt lønnsfest for fagutdannede