Forskning har vist at høyere utdanning lønner seg i Norge. Selv i et land med små lønnsforskjeller fører utdanning til høyere lønn.
Overestimert
Men nå har en forskergruppe påvist at effekten av utdanning er overdrevet. Studier er ikke så lønnsomt som tidligere påvist.
– Hovedfunnet vårt er at forskere har overestimert betydningen av utdanning på lønn. I tidligere studier har forskere brukt årlig lønn eller inntekt opptjent over noen få år, og ikke inntektshistorien gjennom hele yrkeslivet. De fleste er enig om at det er livstidslønn som er mest relevant, sier Manudeep Bhuller, forsker i Statistisk sentralbyrå, til Teknisk Ukeblad.
Ved å bruke livstidslønn i analysene viser Bhuller og forskerkollegene Magne Mogstad og Kjell Gunnar Salvanes at den lønnsmessige avkastningen av utdanning er relativt lav sammenliknet med det tidligere studier viser.
– Det er problematisk å bruke årlig lønn fordi personer med ulik utdanning har ulike lønnsprofiler gjennom livet. Personer som tar høyere utdanning går i tillegg glipp av lønn mens de er i utdanning. Tverrsnittsstudier tar ikke hensyn til dette - det er en "life-cycle"-skjevhet i estimatene, sier Bhuller.
2,5 prosent
Hvor stor effekt har så utdanning på lønnsnivået for nordmenn?
– Den enkleste statistiske metoden vi har brukt gir en avkastning på 2,5 prosent for ett år mer utdanning, mens tidligere studier har funnet en avkastning på rundt fem prosent. En annen metode, der vi sammenlikner forskjeller i lønn mellom tvillingpar og dermed kontrollerer for uobserverbare familiekjennetegn ved individene, viser en avkastning på 1,9 prosent. Andre studier har vist en avkastning på fire prosent, sier forskeren.
Også når forskerne kontrollerer for IQ finner de at utdanning har mindre å si enn det som tidligere er påvist.
– Når vi bruker Vernepliktsverkets IQ-målinger for å ta hensyn til forskjeller i "evner", ser vi at avkastningen er på henholdsvis 1,9 prosent og omtrent 4 prosent i livstidslønn og årlig lønn, sier Bhuller.
1,9 prosent av en årslønn på 500.000 kroner er 9.500 kroner. 2,5 prosent av samme årslønn er 12.500 kroner. Dette gjelder per år ekstra utdanning. Tidligere prognoser på fire og fem prosent utgjør henholdsvis 20.000 og 25.000 kroner.
Det er altså snakk om en halvering av avkastningen av utdanning.
Moderat vekst
Tall fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) viser at i mange næringer har lavt utdannede hatt en bedre lønnsutvikling enn høyt utdannede etter 2004.
Torbjørn Hægeland, forskningssjef i Statistisk sentralbyrå, viser til moderate forskjeller i Norge og Norden.
– Den nordiske modellen gir mindre lønnsforskjeller enn i andre land. Vi har ikke voldsomt stor avkastning av utdanning her i landet. Ett aspekt ved det er at fagutdannede har hatt solid lønnsvekst, sier Hægeland.
– Ingeniører og økonomer bør slutte å slåss
Vil ha poeng
Teknas visepresident Lise Lyngsnes Randeberg påpeker at avkastningen av teknisk-naturvitenskapelig utdanning er Høy utdanning lønner seg mer .
– Utdanning lønner seg, og i større grad enn før. Det er bra, og gir riktige signaler til unge som i dag skal velge hva de skal bli. Spesielt lønner det seg å ta lengre utdanninger i realfag og teknologi. Det er både fordi vi mangler folk med denne type utdanninger, og fordi samfunnet blir mer kunnskapsdrevet, sier Lyngsnes Randeberg til Teknisk Ukeblad.
Hun synes det er rart at utdanning ikke er pensjonsgivende.
– Den nye persjonsordningen vil falle uheldig ut for heltidsstudenter med lang utdanning. Utdanning burde ha gitt pensjonspoeng, sier visepresidenten. Hun er bekymret for at doktorgrad gir lite ekstra økonomisk sett.
Hopp
– I dag er det alt for få nordmenn som velger å ta en doktorgrad. Hovedgrunnen er nettopp at det ikke lønner seg økonomisk. De fleste som er aktuelle for en doktorgrad er i etableringsfasen, har stort studielån og et ønske om stabil økonomi, hus og hjem. Dette er vanskelig med en relativt dårlig betalt, midlertidig stilling, sier hun.
Hun legger til:
– Det hadde likevel vært OK å tjene lite under doktorgraden hvis man fikk et solid lønnshopp etterpå. Det gjør man ikke i dag. Doktorgrader verdsettes for lite både i privat og offentlig sektor, sier Randeberg.
