Bransjeforeningen Norsk Petroleumsinstitutt (NP) er kritisk til forbudet mot fyring med olje fra 2020 (se faktaboks).
Kan bytte
I et brev til Miljøverndepartementet, som Teknisk Ukeblad har sett, skriver NP at de fleste anlegg som bruker fyringsolje kan bytte mellom olje og el.
Dette gjør de gjerne når kraftsituasjonen er anstrengt og prisene er høye. Olje kan derfor gi et godt og viktig bidrag til forsyningssikkerheten for strøm, ifølge NP.
En utfasing vil ifølge bransjeforeningen «øke el-forbruket og potensielt svekke forsyningssikkerheten, særlig effekt».
NP mener det isteden bør utredes om den samme miljøgevinsten kunne vært oppnådd med avgifter og støtteordninger.
Disse virkemidlene ville vært smidigere enn et forbud, og ifølge NP har Sverige valgt en slik ordning og lyktes med den.
Les også: «Gassdrevne varmepumper bør av miljøhensyn likestilles med elektriske»
– For lite støtte
NP er blant annet opptatt av «de sosiale konsekvensene» av oljefyrforbudet.
Enova gir i dag 25 000 kroner til husholdninger som ønsker å skifte ut oljefyringsanlegget med et fornybart alternativ, i praksis varmepumpe tilknyttet til det vannbårne anlegget.
Men beløpet er ifølge NP ikke høyt nok til å dekke kostnadene. Ifølge bransjeorganisasjonen er kostnaden for en enkel løsning med elkolbe i kjelen fra 80 000 kroner, mens det kan koste over 500 000 kroner dersom man velger en løsning med vann-til-vann-varmepumpe av god kvalitet.
Kostnadene inkluderer ifølge NP fjerning av oljeanlegg og tank, kjøp og installering av el-kolbe/varmepumpe og oppgradering av el-anlegget i boligen.
Kostnaden vil kunne bli mindre dersom det velges bioolje, men det er ifølge brevet usikkert om det kan leveres til kunder over hele landet, iallfall de nærmeste årene.
Minstepensjonister
NP mener det er bransjens klare oppfatning at fyringsoljekunder normalt er eldre enn gjennomsnittsbefolkningen og at en del av dem også er minstepensjonister.
Et forbud vil dermed kunne få «betydelige sosial konsekvenser», skriver NP. Samtidig understreker de at en betydelig del av oljefyringsanleggene vil skiftes ut i forbindelse med eierskifte enten det blir et forbud eller ei.
Foreningen understreker videre at det vil bli svært vanskelig å kontrollere om næringsbygg benytter oljen til grunnlast eller som spisslast. Og hvor grensen mellom disse trekkes, er også uklart, ifølge NP, som i brevet spør om det vil bli krav til målere.
Les også: Miljøbevegelsen advarer mot å svartvaske strømmen
EØS-problemer
NP har dessuten fått advokat Espen Bakken i Arntzen de Besche til å utrede om forbudet mot fyringsolje er i overenstemmelse med EØS-avtalen.
Advokatfirmaet har ennå ikke levert den endelige utredningen.
Men Bakken sier til Teknisk Ukeblad at den foreløpige konklusjonen er at forbudet slik det nå ligger etter all sannsynlighet innebærer et brudd på EØS-avtalen, fordi det finnes mindre inngripende tiltak som kan oppnå det samme målet.
– Forbudet er tilsynelatende lite treffende og det foreligger ingen dokumentasjon på virkningen. Istedenfor å ilegge et totalforbud, har andre EØS-land tatt mindre inngripende virkemidler i bruk, slik som en kombinasjon av avgifter og støtteordninger, sier Bakken.
– Synsing
Leder for miljøstiftelsen Bellonas klima- og energiarbeid, Janne Stene, er skeptisk til innspillet fra NP.
Når det gjelder frykten for effektknapphet på strøm, viser hun til at de fleste anlegg som kan bytte mellom olje og strøm er litt større, for eksempel skoler. Der vil forbudet kun gjelde for grunnlast, slik at olje fremdeles kan brukes når det gjelder effektknapphet.
Hun mener dessuten at brevet fra NP er «preget av synsing og udokumenterte påstander».
– NP tror at mange vil skifte ut fyringsolje med strøm, men uten å dokumentere påstanden. Og når Norsk Petroleumsinstitutt skriver om sosiale konsekvenser, uttaler de seg på svært tynt grunnlag om forhold som man faktisk har lite sikker kunnskap om. Det er vanskelig å tillegge disse innspillene tyngde når belegget er så tynt, sier Stene.
Les også: – Varmepumper senker ikke strømforbruket
– Best med forbud
Hun viser til at det er tatt en politisk beslutning om at oljefyrene skal være faset ut i 2020 for å redusere klimagassutslippene.
– Så lenge målet er så klart uttalt, er det mest kostnadseffektive og måleffektive å innføre et forbud fra og med 2020. Avgifter er mindre treffsikkert, mener sier Stene.
Om man skulle satse på avgifter for å nå målet, risikerer man ifølge Bellona å måtte øke avgiftene kraftig når man nærmer seg 2020 for å sikre at utfasingen faktisk skjer.
– Har NP vurdert hvordan en slik kraftig avgiftsøkning vil virke for de sosialt mest vanskeligstilte? Subsidier for å redusere kostnadene for de som uansett må skifte ut oljekjelen er etter min oppfatning en mye mer smidig vei mot det som i realiteten er et forbud, sier Stene.
– Avgifter er smidigere
Generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik i NP er ikke enig med Bellona i at de fleste anlegg som kan bytte mellom olje og el er store anlegg, som for eksempel skoler.
– Vår bransjekunnskap tilsier at det er ca. 80-100.000 husholdningsanlegg og 17-20.000 større anlegg. Over halvparten av husholdningsanleggene kan bytte mellom olje og el. I tillegg er en god del tilrettelagt for å kunne benytte strøm ved at de til en lav kostnad kan installere en el-kolbe. Dette er også årsaken til at vi mener at avgifter vil være et bedre virkemiddel enn forbud. De som eier disse anleggene kan da heller bruke strøm hvis de synes oljen blir for dyr. De kan også velge å bruke olje når strømmen er dyrest på grunn av knapphet på de kaldeste dagene, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun mener fyringsoljeforbruket er svært prisfølsomt og at vi har hatt en langvarig nedgang i forbruket.
– Vi mener derfor at bruk av avgifter vil være en effektiv og smidig måte å fase ut oljefyringen på, sier Nøstvik.
Les også:
Vi kan spare energi tilsvarende 40 Alta-kraftverk
