Selv om energimerkeordningen trer i kraft allerede i 2010, er kommunenes ordførere og rådmenn dårlig forberedt på endringen. Det viser en undersøkelse gjennomført av NorgesBarometeret på vegne av byggevarekjeden Byggmakker.
– Vi er både overrasket og skuffet over at kommunene er så dårlig forberedt. De burde være de første til å innføre energimerking av egne bygg, sier Morten Skinnarmo, proffansvarlig i Byggmakker Norge i en pressemelding.
Vil ikke heve nivået
Fra nyttår skal alle bygg som selges eller leies ut ha en energiattest med et energimerke som viser bygningens energistandard. Undersøkelsen Byggmakker har fått utført viser imidlertid at en av tre kommuner er uforberedt eller lite forberedt på energimerking av bygg. Ingen av kommunene mener selv at de er meget godt forberedt.
Mens to av fem kommuner sier de vil iverksette tiltak for å heve energistandarden, oppgir over halvparten av kommunene at de ikke vil eller ikke vet om de vil iverksette tiltak for å heve energimerkenivået på bygninger.
Skinnarmo mener det er alarmerende at ikke flere kommuner har en tydeligere holdning til å ville heve energimerkenivået.
– Vanskelig for alle
Administrerende direktør i BNL, Ketil Lyng, er glad Byggmakker engasjerer seg i saken, og sier han ikke er overrasket over at kommunene ikke er godt forberedt:
– Verken kommunene eller næringen kjenner resultatene i pilotkommunene Trondheim og Elverum, og merkeordningen som skal gjelde fra nyttår blir ikke offisiell før 7. desember. Når man får et så komplisert regelverk, som attpåtil har ikrafttredelse like etter ordningen blir offisiell, da er det vanskelig å sette seg inn i for alle og enhver, sier Lyng til Teknisk Ukeblad.
Han mener prosessen rundt energimerkeordningen burde vært ført på en helt annen måte med mye mer åpenhet:
– Hele forskriftsverket har blitt kjørt i en veldig lukket prosess. Det er svært uheldig.
Justering og kompetanse
Derfor mener Ketil Lyng og BNL at energimerkeordningen ikke bør tre i kraft før tidligst et år etter den er vedtatt, altså 01.01.2011.
– Vi vet at veldig mange har hatt innvendinger til høringsforslaget, og mener vi trenger et år på å justere ordningen noe. Samtidig trenger vi den tiden til å øke kompetansen om ordningen etter at innholdet i den er kjent, sier Lyng.
BNLs hovedmerknad til høringsforslaget var at de mener det er feil av OED og NVE å legge et annet beregningsparameter til grunn enn det som ligger inne i TEK. I TEK brukes netto energibehov, mens energimerkeordningen legger opp til at energimerket skal settes på bakgrunn av levert energi.
