Prosjektet omfatter utvidelse av kraftverket med to pumpeaggregat på til sammen 960 MW og til en kostnad på over 3 milliarder kroner.
Planen var at selskapet skulle pumpe vann opp igjen i magasinet om natta, når kraftprisene på kontinentet er lave, og bruke det samme vannet til å produsere kraft om dagen, når prisene er høye.
Sira-Kvina Kraftselskap sendte konsesjonssøknad høsten 2007.
– Vi ønsker å avklare flere momenter før vi går videre i prosessen og har derfor bedt NVE om å utsette konsesjonsbehandlingen, sier styreleder Jan Alne i en pressemelding.
Les også: Frykter for pumpekraftsatsing
Mye usikkerhet
Sira-Kvina forventer forandringer i kraftmarkedet framover som følge av flere utenlandskabler og ny ordning med elsertifikater i Norge og Sverige.
– Kanskje er det også hensiktsmessig å justere anleggets design for tilpasning til framtidens marked. I tillegg ser det ut til at det er behov for en nærmere avklaring av den samfunnsmessige beskatningen av pumpekraftinstallasjoner, sier Alne.
Les også:
Lavere energiproduksjon
Den samlede energiproduksjonen ved det planlagte pumpekraftverket på Tonstad vil gå ned fordi netto virkningsgrad i et slikt pumpekraftverk er 75-80 prosent. Årsaken er at det kreves mer energi å pumpe vann opp igjen i magasinet enn det vannet kan produsere når det slippes ned igjen. Sira-Kvina vil dermed ikke få elsertifikater for utvidelsen. Elsertifikatene skal kun gis for økt energiproduksjon (GWh) og ikke for effektøkning (MW).
Men Sira-Kvina har fortsatt tro på at pumpekraftverk i framtiden kan bli forretningsmessig interessant, understreker selskapets administrerende direktør Gaute Tjørhom i pressemeldingen.
Les også:
Pumping i flere dager
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, tror Statkraft og NVE nå at det ikke blir pumping om natten og produksjon om dagen som er mest aktuelt for å utnytte Norges pumpekraftpotensial.
Isteden ventes det å bli mer lønnsomt å pumpe i flere dager, og produsere for fullt i flere dager av gangen, når havmøllene i Nordsjøen står når det ikke blåser eller når det blåser for mye til å kunne produsere.
– Er dette en av årsakene til at dere nå setter prosjektet på vent?
– Ja, det er riktig som du antyder at ett moment er lengden på hver pumpeperiode. Et annet moment er nye regulerkraftprodukter som ser ut til å komme i markedet. Med tilpasning av installasjonen kan vi kanskje levere flere av disse, sier Tjørhom til Teknisk Ukeblad.
Les også: Tvinges til å endre energiloven
Ubestemt tid
Han sier utsettelsen er på ubestemt tid.
– Markedet er i stor endring for tiden, både med hensyn til antall produkter og markedsmulighetene innenfor hvert produkt. Vi vil følge denne utviklingen nøye og parallelt jobbe med anleggsløsningene og fremme ny eller justert søknad når vi finner tiden riktig, sier Tjørhom.
Det ventes at effektmarkedene vil bli stadig viktigere i Europa etter hvert som det bygges ut mye uregulerbar kraft. I effektmarkedene selges kraft helt opptil driftstidspunktet, og ikke opptil halvannet døgn fram i tid slik praksis er i spotmarkedet i dag. For at Norge skal kunne selge sin fleksible vannkraft er tilgangen til effektmarkedene avgjørende.
Sira-Kvina eies av Lyse, (41,1 prosent), Statkraft AS (32,1 prosent), Skagerak Kraft (14,6 prosent) og Agder Energi (12,2 prosent ).
