Vi er kjappe til å klage hvis kvaliteten på samtalen er dårlig eller linjen blir brutt.
Treg og ustabil nedlasting av data går fort på tålmodigheten løs.
Men interessen for å ha en mast på egen tomt eller basestasjon på husveggen er ganske laber.
Les også: Det nye 4G-nettet kommer i desember
Her er årsakene
Operatørene legger ikke skjul på at tjenestene ikke er gode nok over alt, men vil ikke påta seg all skyld. Teleanalytiker John Strand har summert opp flere års observasjoner i ti punkter som han mener beskriver årsakene til mobiloperatørenes utfordringer.
- Mobilbrukere opplever stadig oftere dårlig dekning. De får medieomtale som gir operatørene skylden - uten å se på de mange komplekse faktorer som påvirker mobildekningen.
- Et økende antall smarttelefoner påvirker kvaliteten på mobildekningen og dermed hvordan brukerne opplever kvaliteten på tjenesten. Smarttelefoner rammer kapasiteten i mobilnettet fordi apparatene ikke er designet i forhold til kapasiteten i nettet: Blant annet kjører app-ene i telefonen hele tiden signalering mot sine verter, og det stjeler kapasitet.
- Samtidig har det etablert seg en oppfatning av at synlige mobilmaster i nærheten reduserer markedsverdien på egen bolig/eiendom.
- Angst for stråleskader fra mobiltelefoner og basestasjoner øker, mens faglige rapporter peker i motsatt retning.
- Politikere vet å utnytte løfter om bedre mobildekning i valgkampen. Derimot følger de sjelden opp med praktisk støtte til næringen i form av enklere regler eller andre virkemidler som forenkler utviklingen.
- I mange kommuner er det vanskelig å få tillatelse til å anlegge basestasjoner, slik at utbygging ligger både måneder og år etter skjema.
- Grunneiere og kommuner krever ekstremt høy leie for plass til master og basestasjoner på bakken og på bygninger. Det tvinger operatørene til å utplassere færre stasjoner eller finne alternative plasseringer. Det byr på problemer fordi stasjonene må plasseres i forhold til hverandre.
- Verken abonnenter eller media klarer å skille mellom dekning og kapasitet, mens problemet like gjerne kan dreie seg som kapasitet som dekning.
- Regelverket er ikke tilpasset ny teknologi som ville gitt bedre dekning, som tilgang til flere frekvenser og små basestasjoner.
- Både abonnenter og media har en for enkel oppfatning av kostnadene og utfordringene knyttet til mobildekning i utkantstrøk.
Les også: Telenor og Telia slår sammen sine 3G-nett
– Feil debatt
– Debatten om mobildekning er preget av holdninger om at operatørene ikke er villige til å bygge ut nettverket. Debatten handler sjelden om utfordringene knyttet til smarttelefoner, grunneiere eller regelverk, skriver John Strand i rapporten.
Tendensen hos politikere og presse er at utbygging handler om hvor mye penger operatørene er villig til å investere.
– Vi ser derimot at operatørene ikke klarer å bruke opp investeringsbudsjettet på grunn av manglende tillatelse fra lokale myndigheter til å sette opp basestasjoner, skriver Strand.
Les også: Endelig blir det bredbånd på t-banen
Årelange problemer
Hos Telenor opplever dekningsdirektør Bjørn Amundsen slike problemer daglig.
– Et eksempel er Nesodden i Akershus fylke. Her hadde vi problemer i mange år, inntil ordfører Nina Sandberg gikk til valg på bedre dekning. Det har ført til langt større vilje til å legge til rette for dekning, beskriver Amundsen.
Men holdningen i én kommune løser ikke problemet.
– På Nesodden er vi avhengig av å sette opp basestasjoner på Snarøya i nabokommunen Bærum. Her er det villabebyggelse, og huseierne er ikke interessert i å ha slikt utstyr på egen tomt eller vegg, sier dekningsdirektøren til Teknisk Ukeblad.
Få med deg: Mest klager på Iphone-dekningen
Stopper opp
Et flertall av utbyggingplanene stopper opp fordi Telenor ikke får tillatelse til å sette opp basestasjoner.
– Enten handler det om at en kommune ikke er villig, eller at en grunneier setter seg på bakbeina. Derfor må vi jobbe mye med å finne alternative løsninger, sier Amundsen.
Les også:
