«Det gode innkjøp,» kalte de det. Stat, fylker og kommuner skulle bli mer effektive når de var på handletur, det var mandatet da regjeringen nedsatte det såkalte forenklingsutvalget. Utvalget går nå blant annet inn for å droppe såkalte «ikke-anskaffelsesfaglige hensyn».
Pris skal være viktigst, mener man i utredningen som har høringsfrist i disse dager:
«Regler som skal fremme andre hensyn (for eksempel miljø, HMS, skatteinndrivelse, antall lærlinger osv.), vil raskt kunne komme i konflikt med nettopp disse formålene.»
- Misforstått
Miljøbevegelsen reagerer på sin side sterkt på forslaget om å droppe miljøkrav for innkjøp under 500.000 kroner.
– For det første mener vi det er helt misforstått å tro at kutt av miljøkrav vil være en forenkling. Det er jo prosessen ved anskaffelser, ikke miljøkravene, som gjør offentlige anskaffelser tungvinte. Det hele handler om hvordan miljøkrav stilles, mener seniorrådgiver for bygg i Zero, Guro Nereng.
I utgangspunktet skulle ikke utvalget se på «ikke-anskaffelsesfaglige hensyn», som det kalles på byråkratspråket. Mindretallet i utvalget protesterte, men flertallet mente at det likevel måtte være mulig å se på nettopp dette.
– Det er helt absurd at folk uten peiling på klima- og miljøkrav i anskaffelser foreslår endringer i lovverket som vil få store konsekvenser for det offentlige som muskel i å skape et marked for klimaløsninger, mener Nereng.
Les også: Fersk rapport: Dette betyr klimaendringene for Europa
Kun pris
Dersom forslaget går igjennom vil innkjøp for 52 milliarder kroner årlig og hele 72 % av det offentliges kontrakter med næringslivet mest sannsynlig konkurrere utelukkende på pris, ifølge Zero.
Nereng mener at forslaget om å droppe miljøhensyn harmonerer dårlig med regjeringserklæringens ambisjon om å «sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger».
– Forslaget til utvalget vil derimot gjøre regelverket mer utydelig. Det er dessuten naivt å tro at kommunene vil stille miljøkrav helt på eget initiativ, sier Nereng.
Les også: Slik kan du bruke Excel-ark til «alt»
Miljøpolitikk andre steder
Forenklingsutvalget på sin side påpeker at plikten til å ta hensyn til miljøet er tatt inn i loven som generelle prinsipper som ikke skal kunne bli håndhevet for domstolene:
"Leverandørene kan således ikke påberope seg at oppdragsgiver har forsømt sine forpliktelser etter bestemmelsen."
Utvalget mener derfor at reglene "fremstår uten reelt innhold, utover å signalisere en ønsket politisk retning. Dersom dette er ønskelig politikk, bør den etter flertallets vurdering utformes på en annen måte med mer effektive virkemidler".
Slike krav bør altså bort, for å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser og konkurranse om offentlige kontrakter, mener utvalget.
Les også: Se tilstanden til Sellafield-kjernekraftverket
Droppet miljøhjelp
Samtidig som utvalget foreslår å droppe miljøhensyn i anskaffelsesprosessene, har regjeringen kuttet i rådgivingen på dette området. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har de siste årene fått en egen pott fra Miljøverndepartementet. Denne er øremerket til å veilede kommunene i miljøvennlige innkjøp, men som Regjeringen vraket miljørådgiverne som skulle hjelpe kommunene å handle miljøvennlig er denne nå forsvunnet fra budsjettene.
– Nå kan vi ende opp med null føringer for de minste anskaffelsene: Verken regelverk eller kompetansebygging. Vi forventer at politikerne tar grep om begge deler, sier Nereng i Zero.
Partiet Venstre har i et Dokument-8-forslag til Stortinget bedt om at miljø- og klimahensyn blir en fast del av Difis oppdrag. Venstre og KrF har i de pågående budsjettforhandlingene foreslått å sette av 10 millioner til slikt arbeid i neste års statsbudsjett.
Les også:
– Norske IT-investeringer på 16 milliarder kroner er småtteri
RIF henter innkjøpskompetanse fra USA
