I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett presenterte regjeringen ytterligere endringer i dagpengeregelverket som gjør det enklere å kombinere Nav-støtte og utdanning.
Disse kommer i tillegg til de endringene som ble lagt frem tidligere i vår, og skal bidra til at folk som mister jobben, ikke møter hindre for å omstille seg til nye jobber, melder regjeringen.
Endringene gjør blant annet at det vil være mulig å ta kortere utdanningsløp på dagtid, så lenge det er på deltid, uten å miste retten på dagpenger.
– Disse endringene løser fortsatt ikke problemet mange av Teknas arbeidsledige medlemmer har, sier fagforeningspresident Lise Lyngsnes Randeberg til Teknisk Ukeblad.
- Ble fratatt dagpengene på grunn av studier: Nå kan han juble for regelendring
På dagtid
– Regjeringen ønsker å legge til rette for mer fleksibilitet på arbeidsmarkedet, slik at arbeidssøkere får bedre muligheter til å omstille og kvalifisere seg for ledige jobber. Derfor foreslår Regjeringen ytterligere regelverksendringer som vil gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning, skriver regjeringen i en pressemelding.
De foreslåtte endringene:
- Regjeringen vil tillate at kortvarig utdanning på dagtid kan tas på deltid. Dette vil gi arbeidsledige mulighet til å spre utdanning utover en tidsperiode på en langt mer fleksibel måte enn i dag.
- Regjeringen vil også be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å endre praksis for hvem som kan få dagpenger når de etablerer egen virksomhet. I dag kan en arbeidsledig gründer få avslag på dagpenger hvis man potensielt kan fortrenge annen virksomhet med sin idé.
I tillegg er det foreslått endringer som skal gi arbeidsledige innvandrere sjansen til å forbedre norsken og øke mulighetene sine på jobbmarkedet.
De foreslåtte endringene skal etter planen tre i kraft fra 1. juli i år.
- Les også: Her er de nye reglene for dagpenger
Ingeniørledighet
Det er ikke lenger siden enn slutten av april at regjeringen meldte at de ville innføre nye regler for dagpenger og utdanning 1. mai.
Årsaken til regelendringen er den høye arbeidsledigheten blant ingeniører.
– Vi har sett at det er et stivbeint regelverk som har lagt begrensninger på de arbeidsledige som ønsker etterutdanning og faglig påfyll. VI har sett at det er mange som hadde startet utdanning mens de var i jobb, så mistet de jobben og deretter fikk de ikke dagpenger. Og det er urimelig, sa Hauglie til Teknisk Ukeblad i den forbindelse.
Endringene som kom i kraft fra 1. mai i år:
- Inntil ti dager med undervisning på dagtid per semester blir tillatt, uten at dagpengene faller bort.
- Personer som har startet utdanningen før ledigheten, og ikke som en konsekvens av den, får et videre unntak fra dagens krav om at undervisningen ikke kan foregå på dagtid.
- Adgangen til å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet blir utvidet fra dagens ni til tolv måneder (fra 1. juli).
- Les også: Etter to måneder med nedgang, har ingeniørledigheten nå stabilisert seg
– Ikke nok
Verken Tekna eller Nito syntes de forrige endringene i regelverket var nok.
Tekna mener heller ikke den nye foreslåtte utvidelsen av regelverket vil være tilstrekkelig.
– Disse endringene løser ikke problemet mange av Teknas arbeidsledige medlemmer har. I dag mister de dagpengene hvis de tar kurs som kan inngå i en grad på dagtid på universiteter og høyskoler. For arbeidsløse med en master er det mest relevant å ta slike kurs, påpeker Randeberg.
– Vi er selvsagt glade for at arbeidsministeren vil gjøre det enklere å øke kompetansen når man er arbeidsledig. Men vi venter fortsatt på at Anniken Haugli fjerner den bestemmelsen i dagpengeforskriften som ekskluderer kurs som gir studiepoeng, poengterer hun.
Positiv oppmyking
– Dette er ikke veldig store endringer, men det er en oppmykning. Før kunne du studere på dagtid i opptil tre måneder, nå kan du spre det over mer tid. Det er positivt og det viser at de har lyttet til det vi har sagt om at systemene ikke må være for rigide, men ha plass til fleksibilitet og sunn fornuft, sier Nito-president Trond Markussen til Teknisk Ukeblad.
– Er det nok?
– Jeg tenker at det er en start. Det er en positiv innfallsvinkel til at det må gjøres mer, sier han.
Markussen påpeker at de jobber med å finne ut hva slags kompetanse det e arbeidsgiverne mangler, men som de ledige ingeniørene i dag ikke har.
– For dette vet vi ikke helt. Vi starter opp et prosjekt for å finne ut hva slags utdanning det er som skal til for at ingeniørene kan gå ut i ny jobb. Når vi vet det, så vil vi vite hva slags regelendringer som eventuelt må til for at ingeniørene skal kunne ta de rette videre- og etterutdanningskursene, påpeker han.
– Akutt situasjon
Men også Nito-lederen skulle helst ha sett at det i tillegg ble åpnet for kurs som gir studiepoeng.
– Hvis det er en grad som trengs for å møte en arbeidsgivers behov, så burde ledige ingeniører ha muligheten til å det. Vi ønsker oss færrest mulig begrensninger, understreker han.
Markussen legger også til at dette ikke er endringer som trenger å være permanente.
– Dette kan være midlertidig. Vi har en akutt situasjon som trenger spesielle tiltak, som vi så kan avslutte når situasjonen er en annen.
Utvider permitteringsperioden
Regjeringen foreslår i tillegg å utvide perioden permitterte kan få dagpenger, fra dagens 30 uker til i alt 49 uker i løpet av en 18 måneders periode.
Regjeringen foreslår samtidig å innføre en ny, femdagers lønnspliktperiode for arbeidsgivere, som inntrer etter 30 uker.
– Dagpenger under permittering kan gi bedrifter mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft gjennom en periode med midlertidige innskrenkninger. Samtidig må ikke ordningen være til hinder for en nødvendig omstilling, og det er viktig at arbeidsgiverne grundig vurderer behovet for å holde på arbeidskraften, sier Hauglie.
Endringene vil gjelde både for permitteringer som allerede er iverksatt, men ikke avsluttet før ikrafttredelsen, og for nye permitteringer som iverksettes etter 1. juli.
- Hoppet på regjeringens krisepakke: Nå skal ingeniørene bli mattelærere
