Brussel/Oslo: – Please, kan dere ikke tenke på om en utdanning i informasjonsteknologi kan være noe å satse på?
Fredrik Syversen inntar en teatralsk, bedende stilling på klasseromsgulvet. IKT Norges direktør for næringsutvikling besøker tre elever ved Berg videregående skole i Oslo sammen med Teknisk Ukeblad.
Hensikten er å finne ut hvorfor de fleste unge ikke vurderer en it-jobb.
Fotballspiller
– Jeg tror jeg kommer til å satse på å bli lege, sier Ingrid Stenbeck.
– Advokat eller arkitekt. Drømmen er jo profesjonell fotballspiller, sier Oskar Pilhjerta.
– Ingeniør, konstaterer Emanuel Nordbrenden.
Så det finnes realfagsspirer blant 17-åringene. Derimot står et it-yrke ikke på ønskelisten, og det er en europeisk trend. Samfunnet blir stadig mer avhengig av it, men populariteten til it-utdanning øker ikke i takt med behovet.
Stort gap
Når vi kommer til år 2015, kommer Europa til å mangle 685 000 mennesker med en eller annen form for avansert it-kompetanse. Det viser en rapport som analyseselskapene IDC og Empirica har laget for EU-kommisjonen. Årsaken er manglende rekruttering til yrkene samtidig som alle bransjer blir stadig mer avhengig av informasjonsteknologi. Ifølge IKT Norge vil 90 prosent av jobbene innen samtlige sektorer kreve it-ferdigheter innen 2015 – også jobber som i utgangspunktet ikke er teknologibaserte.
– I Norge regner vi med en mangel på 10 000 hoder, sier Fredrik Syversen. Til sammenligning er det i dag anslagsvis 40 000 ansatte i ulike it-jobber her i landet.
Elevene på Berg kan gi oss en pekepinn om hvorfor it-interessen er dalende: Oppfatningen er vag om hva et it-yrke er.
Arbeidsuke
– En jobb innenfor it? Jeg vet ikke...
Ingrid drar på det.
– En person som lager dataprogrammer er vel det jeg først og fremst tenker på.
Emanuel følger opp:
– Ja, programmering og det å lage internettsider.
– Jeg hadde arbeidsuke hos Bekk Consulting. Da så jeg jo at utviklerne ikke er en gjeng som er samlet i en mørk kjeller. Selv om det virket interessant, kommer jeg nok ikke til å ende opp med en slik jobb, sier Oskar.
Dette er den typisk snevre oppfatningen av it-jobbene. Vi prøver ikke å fornærme 17-åringene. Emanuel har såpass innsikt at han har bygget sin egen pc. Vi gjengir bare den generelle selvkritikken fra europeisk næringsliv.
– Begrepet it-yrke er rett og slett for lite kjent, fastslår teknologidirektør Declan Brady hos Fujitsu.
Brainstorming i Brussel
For å få et inntrykk av bekymringen for gapet mellom tilbud og etterspørsel, gjør vi et sceneskifte til Jacques Delors-bygningen i Rue Beillard i Brussel. Dagen er 20. november 2009.
Her er noen hundre mennesker samlet til brainstorming på «eSkills-konferansen 2009».
EU-kommisjonen har tatt initiativ til en dugnad for å klekke ut gode ideer som kan demme opp for den dalende it-interessen. Dette er en del av EUs «strategi for digital kompetanse for det 21. århundre».
Deltakerne på dagens konferanse kommer fra forvaltning, utdanning, forskning og større selskaper. 
Det er her Fujitsu-direktøren serverer selvkritikken.
– De fleste vet egentlig ikke hva «it-folka» gjør. Yrkesbegrepene er uklare. Vi må utarbeide en internasjonal definisjon for it-profesjonene som gir dem et omdømme, sier Brady til Teknisk Ukeblad. Han er også nestkommanderende i Council of European Professional Informatics Societies (CEPIS), en interesseorganisasjon som er tett involvert i eSkill-arbeidet.
Kjøretøykonsernet Daimlers it-direktør Michael Gorriz understreker at næringslivet har sviktet i å fortelle verden hva it-yrkene egentlig dreier seg om.
Nerder
– Folks bilde av it-folk er en gjeng med nerder som fikser datamaskiner, sier han.
– Vår utfordring er å finne de rette menneskene. Vi trenger folk med it-kompetanse innen både ledelse, økonomi og juss. Men det finnes ikke utdanning som dekker slik etterspørsel, så vi må gi opplæringen selv, påpeker Gorriz.
Samarbeid
Det gjøres en del for å tilpasse tilbud og etterspørsel. Samarbeid mellom universitet og større selskaper, som Microsoft, Oracle og SAP gir noen resultater. Og Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt samkjøringen mellom næringsliv og høyere utdanning i Finland.
– Ofte ser vi at man huker tak i folk som kan det grunnleggende og gir dem opplæring. Da handler det ofte om å rekruttere fra andre selskaper. sier seniorforsker Nils Olaya Fonstad ved den internasjonale handelshøyskolen Insead.
– Problemet er at det ikke gir flere it-hoder i arbeid, men bare dekker den enkelte bedrifts behov på kort sikt, påpeker han.
Taper
Konsekvensen av kompetansegapet er at Europa taper det økonomiske kappløpet, spesielt med Asia.
Ifølge Generaldirektoratet for industri, som er Næringsdepartementet i EU-kommisjonen, har it-basert innovasjon langt større effekt på den økonomiske veksten enn noen andre investeringer.
Vi hopper frem til februar og til Berg videregående skole. Direktøren fra IKT Norge har kastet jakka, og praten med elevene går løst. Det gjelder å forklare dem problemet på deres språk.
– Vi klarer ikke å konkurrere med asiatiske lønninger. Derfor må vi jobbe smartere, og da trenger vi flere smarte it-hoder, sier Fredrik Syversen.
17-åringene har tydelig fått øynene opp for utfordringene, men viser ingen tendenser til nyfrelst it-interesse.
Frister hele Europa
Den første uken i mars skal unge over hele Europa fristes til å ta en it-utdanning.
For første gang samles store deler av Europa til dugnaden som er døpt eSkills Week, inkludert Norge. Åpningen skjer på Cebit-messen i Hannover. 
– I 21 ulike land er skoleelever invitert til en rekke arrangementer, utstillinger, konferanser og bedriftsbesøk.
Et eget roadshow satser på å øke tenåringenes forståelse for hvor viktig det er ta en it-utdanning, sier Hara Klasina i organisasjonen Digital Europe, som har ansvaret for å gjennomføre eSkills-uken.
Målet er å lokke flere til å ta en it-utdanning, slik at Europa skal stå sterkere i konkurransen med Asia og USA.
Usikker effekt
– Vi skal ha et stort partytelt i Oslo sentrum, med bedrifter og utstillinger der ungdom kan teste teknologi. Vi jobber også med et besøk av kunnskapsministeren, sier direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i IKT Norge.
Effekten av en slik uke er usikker.
– I utgangspunktet får vi målt interessen med antall besøkende på arrangementene, Twitter og Facebookprofilen. Men på litt lenger sikt vil vi jo se om det gir flere søkere til it-utdanningene, sier prosjektleder Jonathan Murray ved Digital Europe.
Mange bidrar
Flere norske bedrifter, etater og utdanningssteder deltar på dugnaden. Universitetet i Oslo tror dette kan gi uttelling.
– Vi ser eSkills som en av mange tiltak for å profilere realfag generelt og informatikk spesielt. Det vil være vanskelig å måle effekten av eSkills direkte. Vi spør alltid nye studenter hvorfor de valgte akkurat oss, og kanskje vi til høsten også vil se at eSkills bidro til dette valget, sier instituttleder Morten Dæhlen ved Institutt for informatikk.
