Av siv.ing Vidar Havellen, energirådgiver Norconsult AS
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte nye energiregler i byggeforskriftene (TEK 10) med virkning fra 1. januar 2016. Målet er å redusere energibruken i nye bygninger for å nå målene om nær nullenergihus i 2020.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er faginstans for departementet, og har utarbeidet veiledning til disse nye forskriftskravene.
For å nå dette målet mener departementet og DiBK at det er nødvendig å tillate bruk av kun elektrisk oppvarming i nye bygninger. Dette støttes opp av sentrale aktører som NVE.
NVE går så langt som å hevde at den vannbårne varmen har hatt konkurransemessig beskyttelse i mange år, så nå er det på tide å konkurranseutsette denne næringen!
Det er den norske kraftindustrien, elektroentreprenørene og boligindustrien som har vært de sterkeste drivkreftene for å få endret byggereglene, og departementet har vært mer enn lydhøre for disse pressgruppene.
Samstemt motstand
Miljøbevegelsen, installatører og leverandører av fornybare energiløsninger har vært samstemte mot disse endringene.
De nye reglene innebærer at alle bygninger under 1000 m² kan oppføres med ren elektrisk oppvarming, og for bygninger over 1000 m² er det tilstrekkelig at bygget er forberedt for energifleksibel oppvarming.
Det er sikkert riktig at forsyningssituasjonen de nærmeste årene er uproblematisk og kan tillate bruk av elektrisitet i større grad til oppvarming. Men dette er svært kortsiktig tenkt.
Man må se bruken av elektrisitet i en større sammenheng enn bare oppvarming. Det er viktigere å bruke elektrisiteten til andre områder som gir langt større CO2-reduksjon:
- Elektrifisering av bilparken
- Elektrifisering av sokkelen
- Kraftkrevende industri
- Eksport til Norden/kontinentet
Binder forbrukerne til strøm
Den nye veiledningen åpner i praksis for at de fleste nye bygg kan oppføres med panelovner eller svært forenklede løsninger for å tilfredsstille forskriftskravene.
Det er spesielt en formulering i veiledningen som med et pennestrøk tar livet av miljøvennlige oppvarmingsløsninger i norske bygninger og binder forbrukerne til panelovner og strøm som eneste oppvarmingsløsning: «Energifleksible systemer må dekke minimum 50% av normert netto varmebehov, beregnet etter NS 3031:2014» (Veiledning til TEK 10 § 14-4).
Dette gjelder kun for bygninger over 1000 m². Det er vanskelig å forstå hvilket faglig resonnement som ligger til grunn for DiBKs vedtak.
.png){kind=logo}
De nye reglene innebærer at for bygningskategoriene boligblokk, sykehus, sykehjem, hotell- og idrettsbygninger er det tilstrekkelig å installere en elektrisk varmtvannsbereder for å tilfredsstille kravene. Fordi denne dekker minst 50% av det normerte energibehovet.
En varmtvannsbereder er lett konverterbar til annen energi, og er med andre ord energifleksibel. For de andre bygningskategoriene med lavere oppvarmingsbehov er det tilstrekkelig å installere en elektrokjel i tilknytning til ventilasjonsanlegget i tillegg til en konverterbar elektrisk bereder. Øvrig oppvarming kan skje med panelovner.
De fleste vil velge panelovner
Vannbåren varme i nye bygninger blir en saga blott når dette settes ut i livet. De aller fleste utbyggere vil velge panelovner for å maksimere sin profitt.
DiBK har også i praksis opphevet tilknytningsplikten til fjernvarme, ettersom det nå er tilstrekkelig å dekke opp 50% av det normerte energibehovet med fjernvarmeløsninger.
Det mest tragiske er at DiBK gjennom sin veiledning har tatt livet av miljøvennlig energiforsyning til norske bygninger. Kompetanse som er bygget opp gjennom 20 år, vil raskt forvitre. Og utviklingen av miljøteknologi for å nå målene om nullenergihus, vil stanse opp.
Grunnen til at vannbåren oppvarming bør benyttes, er at det er den opplagte metoden å distribuere miljøvennlig energi som grunnvarme, solvarme osv. I tillegg muliggjør den sesonglagring av varme og miljøvennlig naturlig kjøling fra sjøvann og energibrønner.
Skal man nå målsettingen om nullenergihus, er vannbårne løsninger og sesonglagring av energi i grunnen, en av de viktigste metodene for å klare dette. Det vil aldri være mulig for en gjennomsnittlig norsk bygning å dekke opp all elektrisitetsbruk med solceller og vindmøller på taket.
Et annet viktig poeng er at det reelle oppvarmingsbehovet for nye bygninger er langt høyere enn det normerte energibehovet (som er en teoretisk beregning med gitte parametere bestemt i NS 3031:2014).
De miljømessige gevinstene med vannbårne løsninger er derfor større enn det som fremkommer i beregningene av forbruk etter NS 3031.
De nye byggereglene er et tilbakeskritt
Departementet, med DiBK i spissen, har vedtatt nye byggeregler som setter oss tilbake til en tid hvor vi var bundet opp i elektrisitet som eneste energikilde for oppvarming av våre bygninger.
Innen denne fadesen blir rettet opp, er jeg redd for at verdifull kompetanse forsvinner i alle ledd i bransjen (leverandører, installatører og rådgivere).
Klimapolitikk: Håper klimatoppmøtet resulterer i en global teknologi-dugnad
