Det melder Norges- vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Bakgrunnen er at direktoratet har besluttet å oppdatere perioden som definerer normalproduksjon fra norske kraftverk, både utbygde anlegg og kraftverk det søkes tillatelse for.
Fra i år blir midlere tilsig i perioden 1981 – 2010 lagt til grunn for beregning av normalproduksjon, mens 1970 – 1999 ble brukt tidligere.
Mildere årsproduksjon for vannkraftverk utbygget per 1. januar 2011 er økt fra 124,4 TWh (1970 – 1999) til 128,5 TWh (1981 – 2010), en økning på 3,3 prosent, ifølge NVE.
Les også: – Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er så overbevisende at jeg ikke er i tvil
Varmere
I en ny rapport har Statnett, med hjelp fra forskere fra Meteorologisk Institutt, sett nærmere på hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for kraftsystemet.
Rapportens klimamodeller viser at gjennomsnittlig årlig temperatur i Norge har økt med omtrent 1 °C siden referanseperioden (1961-90) og fram til 2011. Trenden rammer hele landet likt og forventes å fortsette slik at temperaturen øker med ytterligere 1,5 °C fram mot 2050.
Temperaturøkningen er størst i vintermånedene og minst på sommeren, men alle måneder forventes å bli varmere. Oppvarmingen forventes å fortsette i samme takt fram mot 2100.
Derfor forventer Statnett redusert behov for oppvarming.
“Dette utgjør allerede i 2011 en reduksjon i forbruket på over 2 TWh i et normalår, og reduksjonen forventes å bli større enn 6 TWh i 2050”, heter det i rapporten.
Les også: Det er teknologisk mulig å nå togradersmålet
Mer nedbør
Klimamodellene viser også at Norge vil få mer nedbør som følge av klimaendringene. Vestlandet, Sørlandet og Midt-Norge vil få størst økning.
Allerede i 2011 viser modellene mellom 2 og 3 prosent økt nedbør i et normalår i forhold til referanseperioden 1970-1999.
Frem mot 2050 forventes det en ytterligere nedbørsøkning på mellom 2 og 6 prosent. Det meste av økningen vil komme om høsten. Det forventes at nedbørsøkningen vil fortsette i samme takt fram mot år 2100.
Det vil naturlig nok gi et økt tilsig til kraftsystemet. Modellene viser ifølge Statnetts rapport at det nyttbare tilsiget allerede i 2011 er om lag 3 prosent større enn i referanseperioden 1970-1999, slik NVE også melder.
Les også: Nå blir klimaskeptikerne hørt
Bedret balanse
Det gjør at den norske energibalansen i et normalår forventes å være forbedret med 5-6 TWh, sett i forhold til den gamle referanseperioden på grunn av et varmere og våtere klima.
.png){kind=logo}
Kraftbalansen forventes å forbedres med ytterligere 3-5 TWh frem mot år 2030, og enda 5-7 TWh i perioden mellom år 2030 og år 2050. Men usikkerheten er stor, understreker Statnett.
Les også: Det blåser ikke mer enn før
Flomtap
Samtidig vil flomtapene også øke. Grunnen er at en stor del av økningen i tilsiget er konsentrert i noen få måneder, og at kraftsystemet ikke er dimensjonert for å ta imot vesentlig mer enn i dag.
“Det kan ventes at flomtapene i 2050 øker med over 2 TWh i et normalår i forhold til 2011 dersom det ikke gjøres noen tilpasninger i produksjonsanleggene”, heter det i rapporten.
Men tallene må brukes med varsomhet siden de kun tar utgangspunkt i dagens produksjonsanlegg og forbruk, noe som helt sikkert vil endres fremover, understrekes det i rapporten.
Les også: Mistet styringen over kraftsystemet
Trenger utenlandskabler
Analyseresultatene viser at både de våteste og tørreste årene i fremtiden blir våtere enn tilsvarende ekstremår i dag. Dette innebærer at faren for energiknapphet vil synke.
Samtidig understreker Statnett at de tørre årene får en mindre nedbørsøkning enn de våte, slik at spennet mellom våte og tørre år øker.
Det gir økt behov for overføringskapasitet, både innad i Norge og for utenlandsforbindelser, påpeker Statnett.
Økt stormaktivitet kan dessuten gi økte dimensjonseringskrav for værutsatte komponenter i kraftsystemet, ifølge rapporten.
Les også: Klimaforskningen tørker inn
Les også: Utenlandskabler øker kraftprisene
Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler
Les også: Kjernekraftstopp kan gi prisboom
