På Mortensrud i Oslo har OBOS ført opp 16 eneboliger med passivhusstandard. 15 av dem er utstyrt med luft-til-vann-varmepumper, mens det siste er utstyrt med solfanger.
Professor John Bernhard Rekstad ved fysisk institutt på Universitetet i Oslo har ledet en omfattende dokumentasjon av energibruken i solfangerhuset og ett av husene med varmepumpe.
Testperioden varte fra april 2012 til september 2013.
Les saken: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus
Protesterer
Resultatene ble presentert på tu.no 17. oktober.
Leverandøren av varmepumpene reager kraftig på Rekstads bruk av tallene, og hevder han savner grunnlag for å sammenlikne de to forskjelllige systemene.
– Systemene i de to husene er svært forskjellige og de egner seg ikke til å sammenlikne ytelsen til varmepumper og solfangere, sier Christian Arnesen, avdelingsleder for prosjekter hos varmepumpeleverandøren ABK.
Da ABK forberedte leveransen av Toshiba-varmepumpene var det Christian Arnesen som var ansvarlig, og han kjenner derfor prosjektet godt.
Ifølge ham er det 22 kvadratmeter solfangere på det ene huset.
– Det er vesentlig mer enn vanlig på et slikt hus. Samtidig er varmepumpene en minimumsløsning. Kravet fra OBOS var at de skulle levere nok til å dekke 50 prosent av varmtvannsbehovet. Det er hovedgrunnen til at systemene ikke kan sammenlignes.
Uenig
Professor Rekstad avviser kritikken fra Arnesen. Han sier at det ikke har vært meningen å sette de to systemene opp mot hverandre men kun å se på hvor mye strøm de to husene trengte til oppvarming.
Han påpeker også at solfangerhuset har 19,5 kvadratmeter solfangere, ikke 22.
– Innvendig er de to husene helt identiske. At solfangeren er 19,5 kvadratmeter er helt irrelevant. Huset var jo ikke prosjektert for solfanger, og der den ble montert erstattet den ordinær kledning. Dermed måtte det arkitektoniske hensyn når feltet ble valgt.
Rekstad peker på at de to systemene er nærmest identiske når det gjelder kostnad.
ABK leverer både solfangere og varmepumper, og Arnesen understreker at han ikke ønsker å forsvare varmepumper mot solfangere.
– Men i dette tilfellet er bruken av tallene helt feil. Jeg var selv til stede på et møte i 2011 der prosjektet ble presentert. Vår forståelse var at pengene fra Forskningsrådet skulle brukes til et måleprosjekt for å samle erfaringer, ikke til en sammenlikning.
Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme
– Fikk ikke data
Ifølge Arnesen skulle ABK få tilgang til dataene som ble samlet inn.
– Men det skjedde ikke. Vi ble ikke fulgt opp og først etter at artikkelen hadde stått i Teknisk Ukeblad fikk vi tilgang til resultatene, etter at jeg tok kontakt med Rekstad.
Rekstad avviser at det var avtalt at ABK skulle få tilgang til dataene på forhånd.
– Vi har ikke hatt noe kontakt med dem etter et forhåndsmøte før vi startet, men da han kontaktet meg etter artikkelen på tu.no fikk han selvfølgelig tilgang til resultatene, sier Rekstad.
Lav interesse
I produktspekteret til ABK har alle systemene, bortsett fra luft-til-luft-pumper, muligheten til å koples sammen med solfangere. Det gjelder varmepumper for berg, luft-til-vann og ventilasjonsvarmepumper.
Men foreløpig er interessen lav hos kundene for å investere i begge systemene.
– Vi synes det er bekymringsfullt at tallene blir brukt på en slik måte til å sette to systemer opp mot hverandre. Hvis man først og fremst tenker miljø, så er en kombinasjonsløsning det beste, hvis man først og fremst tenker økonomi så er nok en varmepumpe det riktige valget, sier Arnesen.
Les også:
– Varmepumpenæringen kan få halvert omsetningen
