I Høyre og Frps regjeringserklæring slås det fast at det skal innføres skattefradrag for enøk-tiltak i husholdningene. Når dette skal gjøres, står det imidlertid ingenting om.
Om det drøyer for lenge, kan det få alvorlige konsekvenser, advarer daglig leder Bård Baardsen i Norsk varmepumpeforening.
– Det kan bli krise for oss, vi er urolige for at folk utsetter investeringen. Det ekstremt viktig at dette kommer på plass allerede fra 2014. Hvis ikke, er det veldig mange bransjer tilknyttet energieffektivisering som vil oppleve svikt i etterspørselen, sier Baardsen til Teknisk Ukeblad.
Frykter halvert omsetning
– Men er det mulig å få på plass et godt nok regelverk for dette i løpet av de få ukene man har igjen før Stortinget vedtar budsjettet for 2014?
– Vi mener at de bør ta utgangspunkt i tiltakene man har hatt i lang tid i Oslo, og som er godt gjennomarbeidet. Hvis det vedtas nå, vil det gjelde fra 1. januar 2014.
– Hvis det ikke gjøres, hvor alvorlig kan det bli?
– Det vil bli veldig alvorlig. Det kan bli en svikt i markedet på kanskje opptil 50 prosent. Det var det som skjedde i Sverige i 2005. Det vil si at 1500 arbeidsplasser forsvinner neste år bare i varmepumpebransjen. Selv om det i Sverige kun handlet om en firemånedersperiode fra september til januar, havnet mange firmaer i store økonomiske problemer og måtte permittere ansatte, sier Baardsen.
Han advarer også om at krisen vil nå byggebransjen.
– Det er mange småbedrifter som ikke har stor økonomisk buffer, og som vil være sårbare, sier Baardsen.
Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme
2815_21_57%25201102070808.jpg)
Lærlingestopp
I varmepumpebransjen vil det ifølge Baardsen være helt uaktuelt å ta inn lærlinger i 2014 om det blir en kraftig nedgang i salget av varmepumper.
– Hvis skattefradraget innføres først fra januar 2015, vil man stå mye dårligere rustet til å ta imot en eventuell økning i etterspørselen, fordi bransjen vil være mye mindre, sier han.
Han understreker at han er positiv til at skattefradraget innføres, og at han tror det blir en stor suksess hvis det innføres fra 2014.
– Må starte nå
Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet advarer også mot mulig krise.
– Skattefradrag til enøk er kjempebra, men det må komme fort. Vi får allerede signaler fra markedet om at folk sitter på gjerdet og ikke investerer i etterisolering og andre enøk-tiltak fordi de venter på skattefradraget. Derfor håper vi at det kommer allerede i statsbudsjettet som skal legges fram nå.
.png){kind=logo}
– Men er det realistisk, det er jo kun noen uker til?
– Vi mener det er det. Det bør komme en start, men ikke nødvendigvis hele pakken. Den kan komme i revidert budsjett eller i 2015. Men at det kommer en start er kjempeviktig. For hvis ikke, kommer det til å komme en pause på et halvt eller et helt år i folks enøkinvesteringer, og det er farlig, sier Haltbrekken
Rådgiver Guro Nereng i Bellona er enig i at ordningen bør på plass til januar 2014.
– Verken miljøet eller næringen er tjent med at seriøse selskaper må si opp dyktige medarbeidere eller i verste fall går konkurs, sier hun.
Les også: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus
Avdramatiserer
I tillegg til varmepumper er tetting, etterisolering og bytting av vinduer aktuelle for å få skattefradrag.
Men direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Byggenæringens Landsforening, Audun Lågøyr, vil ikke være med å krisemaksimere.
Han sier han ikke frykter bråstopp i næringen fordi folk vil vente med å energieffektivisere til de får skattefradrag.
– Det er ikke slik at det blir bråstopp om ordningen ikke innføres fra 1. januar 2014. Det er ingen grunn til å krisemaksimere slik jeg opplever at Varmepumpeforeningen bidrar til. Det virker mot sin hensikt. Vi er opptatt av å komme i god dialog med regjeringen, sier han til Teknisk Ukeblad.
Advarer mot halvveisordninger
Dialogen må handle om hvordan fradragsordningen konkret skal utformes.
– Vi håper ordningen kommer på plass rimelig raskt. Men man kan ikke ha det så travelt at man innfører halvveisordninger som skaper uklarheter. Man må finne tiltakene som virkelig gir energieffektivisering, sier han.
Likevel tror Lågøyr det er realistisk å få med endringene allerede i budsjettet som vedtas om få uker.
– Dette har vi jobbet med i flere år, så man begynner ikke fra scratch. Det er viktig at det kommer nå. Hvis beslutningsgrunnlaget er godt nok, er det ikke noe i veien for det
Kommenterer ikke detaljer
Siden det er et skattespørsmål, er det Finansdepartementet som har det øverste ansvaret for saken, men de skal behandle den i nært samspill med Olje- og energidepartementet.
Finansminister Siv Jensen (Frp) ønsker imidlertid ikke å svare på om regjeringen vil forsøke å få vedtatt skattefradragene i høstens budsjett. Hun vil heller ikke kommentere om det er fare for krise i næringen om vedtaket lar vente på seg.
«Den nye regjeringen er opptatt av at den enkelte kan redusere sine miljøutslipp gjennom blant annet energieffektiviseringstiltak. Dette er også omtalt i plattformen. Detaljene rundt enkeltforslag må vi komme tilbake til på et senere tidspunkt», skriver hun i en epost til Teknisk Ukeblad.
Forslag levert
Naturvernforbundet, Bellona, Norsk Teknologi, Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening, Nito, Norsk Solenergiforening, NBBL, Norsk Varmepumpeforening og Rockwool skrev i går et felles brev til Olje- og energidepartementet, Klima- og miljøverndepartementet og Finansdepartementet der de skisserer hvordan en ordning kan se ut.
I brevet, som Teknisk Ukeblad har sett, understrekes det at det er viktig å få ordningen på plass i statsbudsjettet for neste år som nå skal vedtas.
De mener ordningen bør være enkel, og at refusjon gis ved bruk av selvangivelsen og kopi av faktura. Da vil man nemlig slippe å gjøre store endringer i skattesystemet og prosessene i tilknytning til dette.
Skattefradraget bør ligge på 30 prosent av dokumenterte kostnader til arbeid, utstyr og materiale. Oppad foreslås det begrenset til 100.000 kroner per husholdning per år.
Les også:
Bygger Norges første plusshus - med 1550 m2 solceller
