I en rapport fra i høst ble prognosen for makslast for vinteren 2010-2011 oppjustert med 500-1000 MW som følge av at varmepumpene ved kaldt vær leverer lite varme.
I en normal vinter, som har 50 prosent sannsynlighet for å inntreffe, er makslasten i det norske kraftsystemet etter oppjusteringen nå beregnet til 22.000 MW.
I en ekstremt kald vinter, som har 10 prosent sannsynlighet for å inntreffe, er makslasten beregnet til 23.900 MW.
Varmepumpeeffekten
Statnett skriver i sin rapport at forbruket er oppjustert på grunn av “varmepumpe-effekten”, og legger i det at øvrig oppvarming øker når varmepumpenes virkningsgrad synker. Mye av dette tas gjennom økt el-forbruk.
Ved svært kaldt vær estimerer Statnett det økte el-forbruket til 500-1000 MW, opplyser Statnetts kommunikasjonssjef Irene Meldal.
Varmepumpene bruker ifølge Statnetts prognoser mellom 600 og 700 MW om vinteren, enten det er en normal vinter eller en ekstremt kald vinter. Forskjellen er altså at folk må fyre mer med el og andre varmekilder når det er ekstremt kaldt.
Erstatter ved og olje
– Luft-luft-varmepumper har nok i første omgang vært et supplement til annen oppvarming, altså at husholdningene ofte har begge deler installert. I tillegg har varmepumpene også erstattet noe el-oppvarming, vedfyring og oljefyring. Hvor mye varmepumpene har erstattet hver av disse er vanskelig å si, opplyser Meldal.
Til tross for det økte makslastforbruket understreker imidlertid Meldal at varmepumper er gode energiøkonomiseringstiltak som bidrar til å bedre energibalansen.
Les også: EU straffer elfyrte beredere
Tariff-endring
Daglig leder Bård Baardsen i Norsk varmepumpeforening (Novap) mener en endring i tariffstrukturen kan bedre situasjonen.
– Vi ser at varmepumpesystemene bygges helt annerledes i forhold til grunnlast og spisslast i næringsbygg som har effektledd på nettariffen og i privatboliger uten effektledd. Derfor er det kanskje fornuftig å se på tariffstrukturen i forbindelse med innføringen av AMS slik at også private husholdninger får et insentiv til å bygge varmepumper uten el som spisslast, sier Baardsen.
Synkende virkningsgrad
Ifølge Baardsen er virkningsgraden på de beste luft-til-luft varmepumpene på over fem når det er mildt. Men når det blir kaldere enn tre varmegrader, synker virkningsgraden.
Ved 20 minusgrader har de beste varmepumpene en virkningsgrad på rundt 2, ifølge Baardsen.
Ved kysten, hvor luftfuktigheten er høyest, synker virkningsgraden fortest. I innlandet, hvor luften er tørr, faller den mindre.
– Økt salg
Ifølge Baardsen var det solgt om lag en halv million varmepumper ved utgangen av 2009. Da hadde 34 prosent av huseierne installert varmepumpe.
Salgstallene fra 2010 er ennå ikke klare, men de siste årene har salgstallet ligget relativt stabilt på 80.000 pumper i året. Men i vinter og forrige vinter har salget økt på grunn av kulden.
– Kulde og høye strømpriser er drivere for luft-til-luft-markedet, som er den delen av varmepumpemarkedet med kortest beslutningstid. Det har dessuten vært veldig press for store varmepumper på grunn av energimerking og TEK 10, hvor alle bygg over 500 kvadratmeter må ha fornybar energi, sier Baardsen.
På grunn av to kalde vintre etter hverandre er tendensen nå at det selges litt kraftigere og dyrere modeller enn tidligere, med bedre virkningsgrad, ifølge Baardsen.
Les også: Sprengkulde ga oljeboom
