MOSS: I snart 50 år har ingeniører og sveisere i Moss produsert utsyr som hindrer eksplosjon om bord i gassbåter, oljetankere, produktankere og offshoreinstallasjoner.
Paradoksalt nok kan ett av spinoffproduktene spare skipsfarten for store utgifter og hjelpe dem med å nå miljøkrav. Paradokset ligger i at den eksplosjonssikre gassen, inertgassen, er CO2.
Hamworthy Krystallon i Moss har utviklet en scrubber som vasker ut opp mot 98 prosent av svovelinnholdet, og opp til 80 prosent av partikkelutslippene fra eksos i skipsmotorer som bruker bunkersolje. I det store klimaregnskapet, mener bedriften at deres teknologi sparer verden for CO2-utslipp, SOx og partikler.
Vasker med sjøvann
Verdens skipsfart kommer ikke utenom bruk av bunkersolje med opp til 4,5 prosent svovelinnhold. Hamworthy vasker ut forurensingene i en sjøvannsscrubber og får utslippene ned under de strengeste internasjonale kravene.
– Jo mer forurensende bunkersolje, desto enklere å rense, sier administrerende direktør Sigurd Some Jenssen i Hamworthy Krystallon.
Svovelkrav
Internasjonale krav til reduksjon i utslipp fra skip blir stadig strengere. særlig i spesielle områder, deriblant ECA-områdene Østersjøen, Nordsjøen og kystområdene utenfor USA og Canada.
Innen 2015 må titusenvis av skip komme seg under kravene om maks utslipp, som er mindre enn eller tilsvarende det man hadde hatt om man hadde brukt olje med maks 0,1% svovel, eller utslipp tilsvarende ca 22 ppm svovel i eksosen.
Dyr diesel
De vanligste virkemidlene er å bruke lettere oljer som diesel eller LNG. Prisen på diesel er mye høyere enn bunkersolje, og framstillingen krever 20-30 prosent mer energi i raffineriene. Det er her Hamworthys mener de sparer verden for CO2-utslipp.
– Vi tror aldri at skipsfartens 40 000-50 000 skip kan gå over til diesel eller gass. Det vil i overskuelig framtid være behov for å bruke bunkersolje. Løsningen er å rense eksosen best mulig. Det er billigst og best for miljøet og rederiene, sier Jenssen.
Milliardmarked
Hamworthy har mål om å levere 50-60 skipssett i året fra 2015-2016. Det betyr en omsetning på minst 600 millioner kroner,
– Ambisiøse mål, ja, men slett ikke uoverkommelig, sier Jenssen, som synes det er merkelig at Norge ikke er noen forkjemper for bruk av scrubbere, men heller vil presse rederne til å bruke diesel eller gass.
– Det er bare tre store innen scrubberteknologi og to av dem er norske, påpeker Jensen.
Italiensk ordre
Hamworthy Moss har vi investert betydelige beløp i å utvikle scrubberteknologien. Det kommersielle gjennombruddet kom tidligere i år.
Fire italienske ro-ro-skip under bygging ved Daewoo i Sør-Korea skal ha fem scrubbere hver. Fire scrubbere installeres for rensing av eksos fra hjelpemotorene (2 MW) og en for eksos fra en kjel.
Inkludert kontrollsystemer, vannbehandlingsutstyr og pumper, er kontrakten verdt ca. 15 millioner kroner per skip. Skipene klargjøres også for installasjon av scrubbere til hovedmotorer på et senere tidspunkt.
Tettpakker
Plass og vekt er den store utfordringen. Scrubberne skal helst ha plass i skorsteinen. Bedriften mener de har kommet langt i å lage kompakte og vedlikeholdsvennlige systemer.
– Mannskapet har dårligere teknisk kompetanse enn før. Rederne er redde for å få inn enda mer utsyr som krever flere folk. Det trenger de ikke med disse scrubberne, sier David Gunaseelan, direktør for opplæring og service.
Dokumenterer
Hamworthy i Moss har investert i en egen testhall som også brukes til opplæring av kunder.
– Testhallen gir oss et stort konkurransefortrinn, sier Odd Ivar Lindløv, som leder avdelingen for offshoreutstyr.
– Her kan vi kjøre anleggene før vi sender dem ut og dokumentere at de fungerer, sier han.
Jenssen påpeker at testanlegget er viktig i utviklingen av enda bedre scrubbere.
– Vi har fått mye mer miljøfokus i bedriften i det siste, og ser at vi må forske og utvikle oss videre for å beholde fortrinnet vårt, sier Jenssen.
For tidlig ute
Teknikken ble utviklet og installert på Shells tankskip Fjordshell allerede i 1993. Men så lenge miljøkravene uteble, var ikke noen rederier villige til å investere i slike anlegg. De siste tre årene har likevel Hamworthy hatt to anlegg i drift om bord på skip og flere er levert til onshoreanlegg der vekt og plass ikke er like kritisk.
– Det har gitt oss mye erfaring og god dokumentasjon på at utstyret vårt virker, sier Jenssen.