Lederen av politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), Vilrid Femoen, jobber målrettet mot myndighetene for at veiene skal bli sikre og gode.
Besøkelsestid
Hun ber folket tenke over om de aksepterer en av Europas dårligste veistandarder.
– Innbyggerne bør kjenne sin besøkelsestid, og de har jo sagt i den hittil største innbyggerundersøkelsen at veiene er det de er mest misfornøyd med i Norge. Jeg kan bare si at neste år er det kommunevalg, og om tre år stortingsvalg, sier Femoen om den saken.
I 10 år har hun jobbet i den politisk uavhengige medlemsorganisasjonen som arbeider for å få politikere og myndigheter til å bygge tryggere og mer effektive veier.
– Det var akkurat 10 år i forrige uke. Den første arbeidsdagen min var da daværende samferdselsminister, Terje Moe Gustavsen, la frem den første NTP – den gangen Olav Søfteland var vegdirektør, minnes Vilrid Femoen.
– Hva brenner du mest for i jobben din?
– Det er å få en minstestandard som er bindende på veiene. Og jeg er og har vært opptatt av dette så lenge jeg har jobbet i OFV. Jeg har søkt etter en forklaring på hvorfor en stor del av veinettet er dårligere enn det som står om veistandard i håndbøkene til Statens vegvesen. Det handler om mer enn politiske prioriteringer og kontraktsformer – vel så mye handler dette om den juridiske statusen til veikravene. De viktigste kravene i håndbøkene bør lovfestes, sier hun.
– Hvilke oppgaver er de viktigste på veifronten?
– Først og fremst må vi ta igjen forsømt vedlikehold. Dernest gjelder det å få rustet opp hele stamveinettet. Nå er det veldig bra fra Svinesund til nord for Gardermoen. Men mange oppgaver gjenstår, for eksempel å oppgradere E39 før man jobber med fergefri E39. Og det må trekkes gul midtlinje på alle stamveier, som innebærer breddeutvidelse og er positivt både for sikkerheten og fremkommeligheten på veiene.
– Hvor ligger det største forbedringspotensialet på kort sikt?
– Det er å forskriftsfeste drifts- og vedlikeholdshåndboka. Konsekvensene ved forskriftsfestning vil bety at alt forsømt vedlikehold på riks- og fylkesveinettet må tas igjen. Dette vil koste ca 25-28 milliarder kroner totalt, eller 3-3,5 milliarder kroner årlig over åtte år, men det må til og vil gi reduserte driftskostnader for veiholdet og mindre kjøretøykostnader for trafikantene.
– Hva synes du om hvordan planprosessene for veibyggingen gjennomføres?
– Det er et høyt faglig nivå og grundige prosesser, men det er veldig begrensede muligheter for å ta de store grepene. Det er rigiditet i planregimet, og det er retningslinjer fra Samferdselsdepartementet som skal følges av transportetatene som gir lite rom for planprosesser ut i fra de faktiske behovene.
– Hvordan mener du myndighetene tar inn over seg kritikken av veistandarden?
– Jeg ser at de tar kritikken på alvor, men de har et veldig lite handlingsrom fordi veikravene ikke er lovfestet. Dermed er det institusjonalisert at veisektoren blir en salderingspost og gjenstand for kortsiktige politiske prioriteringer.
– Hvordan kan OFV påvirke myndighetene til å satse mer på vei?
– Vi må informere gjennom opinionen og bilistene, innhente og analysere fakta og formidle dette. Vi må bli flinkere til å foreslå bedre løsninger.
– Hvor viktig er gode veier for samfunnet?
– Det er avgjørende fordi en sentral målsetting i Norge er å ta hele landet i bruk. Ikke minst er gode veier viktig for næringslivet. Veier er blodårer i samfunnet.
- Hva er dine vanskeligste oppgaver?
– Det som er en utfordring, er at hver gang jeg kommer med et utspill om viktigheten av gode veier, kommer minst 10 motutspill fra miljø- og naturvernerne. Det er på tide at også de anerkjenner at veien har en viktig plass i samfunnet.
– Hvordan takler du disse motspillene?
– Vi jobber grundig og seriøst med faktadokumentasjon, og vi fokuserer på budskapene våre.
– Hvorfor har Norge en av de dårligste veistandardene i Europa?
– Fordi det ikke gjøres bindende vedtak. Veiforvaltningen er basert på årlige bevilgninger. Nasjonal Transportplan bør være bindende, i dag er den bare en stortingsmelding.
– E6 Gardermoen-Kolomoen er bare 66 kilometer, men tar totalt åtte år å få ferdig fra byggestart. Hva mener du om det?
– Dette handler om et rigid planregime og uenigheten knyttet til trasevalget langs Mjøsa. E6- utbyggingen er et eksempel på at det er behov for å evaluere plan- og bygningsloven.
– Bør lokalpolitikere kunne bestemme hvor det skal inndrives bompenger slik det er i dag?
– Nei, det blir helt feil at lokalpolitikere skal ta ansvaret for stamveiutbyggingen. Det er det som skjer når disse må initiere bompengeprosjekter for stamveier. Dette er Stortingets ansvar.
– Hvis det innføres veiprising – bør da andre bilrelaterte avgifter reduseres for å beholde provenynøytralitet?
– Ja, det handler om å vri avgifter fra kjøp til bruk.
– Hva jobber du mest med for tiden?
– Jeg forbereder Veikonferansen i Trondheim i november hvor vi skal utfordre stortingspolitikerne om hvilke krav de mener bør stilles til norsk veistandard. Vi skal også presentere OFVs indikatorprosjekt med kvalitetsindikatorer for veiene. Det har vært vårt hoved FOU-prosjekt de siste to årene. Vi gleder oss til å presentere tall som viser kvaliteten på veiene når det gjelder bredde, kurvatur, underlag, stigninger og ulykkesrisikoer, sier Vilrid Femoen.
