Velger norsk teknologi til Nord-Europas største biogass-anlegg

Wärtsilä blir en av av teknologileverandørene til det som skal skal bli Skandinavias største produksjonsanlegg for flytende biogass (LBG).

Det er svenske Purac Puregas AB som nå har tildelt Wärtsilä kontrakt for kjøleanlegget i fabrikken, som skal produsere biogass til norske, offentlige kollektivkjøretøy.

Formålet er å få ned klimagass-utslippene fra veitrafikken.

Avfall fra papirproduksjonen

Biogass-anlegget bygges i strandkanten i Skogn i Nord-Trøndelag, vegg-i-vegg med Norske Skog Skogns papirfabrikk. Målet er å starte kommersielle leveranser av biogass-drivstoff fra 2017. 

Råstoffet vil i all hovedsak være avløpsvann og slam fra papirfabrikken, i tillegg til avfall fra fiskeoppdrett.

Det er flere leverandører som står bak teknologien i den kommende biogass-fabrikken. 

• Les også: Wenche lager biogass 50 ganger mer effektivt

Flere teknologi-leverandører

Svenske Purac AB leverer teknologi og utrustning for rågassproduksjonen, prosessen hvor avfallet konverteres til biorågass. Purac Puregas renser rågassen til en ren metangass, mens Wärtsilä-anlegget skal omdanne gassen til flytende drivstoff.

Deretter skal det flytende biodrivstoffet kjøles ned til minus 160 grader og lagres i isolerte tanker.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

- Wärtsilä har levert hundrevis av anlegg for omgjøring av gass til flytende form til olje- og gassindustrien gjennom mange år. Nå utnytter de den samme kompetansen til å produsere fornybart biodrivstoff, sier Håvard Wollan, direktør i Biokraft AS, som bygger anlegget. 

Fabrikken på Skogn vil få en kapasitet på 25 tonn flytende biogass per dag. Ifølge Wollan blir anlegget det største LBG-anlegget i Nord-Europa. 

• Les også: Forskere har klart å lage biodrivstoff fra røyken som kommer ut av kraftverk

Utviklet i Norge

- Avtalen er et godt eksempel på hvordan teknologi og kompetanse bygget opp til olje- og gassindustrien også har en viktig rolle å spille framover, sier Wollan til Teknisk Ukeblad. 

Når biogassen kjøles ned og blir flytende reduseres volumet så mye at man kan frakte opp til 600 større energimengder i væskeform enn i gassform. 

Kjøleteknologien Wärtsilä leverer er videreutviklet i Norge gjennom flere år, og ble testet i et demonstrasjonsanlegg i Moss i 2012. Kjøleteknologien er allerede tatt i bruk i Oslo Energigjenvinningsetats biogassanlegg i Nes på Romerike.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan vannrenseanlegg og akvakultur unngå energisløsing

 Middels stort vannkraftverk

- Vi har jobbet med kjøleanlegg i mange sammenhenger, alt fra LNG-skip til kjølenlegg på land. Nå har vi tatt skrittet ned til relativt små kapasiteter, selv om energimengden på Skogn totalt vil tilsvare 125 megawatt, som et middels stort vannkraftverk, sier leder Reidar Strande i Wärtsilä Oil & Gas til Teknisk Ukeblad.

Totalkostnaden for første byggetrinn er beregnet til rundt 400 millioner kroner, hvor Enova har gitt tilsagn om å dekke 80 millioner. 

• Les også: Tyskerne er grønne av misunnelse over norsk gass-suksess

Drivstoff-alternativ

Flytende biogass har et høyt energiinnhold, og løftes fram som et godt drivstoffalternativ for tungtrafikken sammenlignet med komprimert gass.

Ved Skogn vil utslippene av svoveldioksid skal være nær eliminert, og produksjonsprosessen skal være CO2-nøytral, ifølge Wärtsilä.

- Anlegget er en game-changer innenfor biogassmarkedet, sier Øystein Ihler, utviklingsdirektør i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) i en pressemelding. 

Biokraft AS eies av Trønder Energi og Scandinavian Biogas.