Norge, med bare 2,34 prosent av verdens handelsflåtes bruttotonnasje, har trykket ballastvannkonvensjonen til sitt bryst.
Lille Norge nest størst
Vi er den nest største staten som har ratifisert konvensjonen, men vi utgjør en liten del av de påkrevde 35 prosentene som må til før konvensjonen trer i kraft.
De store sjøfartsnasjonene kvier seg for å signere avtalen.
Kommunikasjonsrådgiver Natasha Brown i International Maritime Organization (IMO) sier det ville hjelpe dersom en eller flere av flaggstatene ble med.
– Slik det er nå kan vi ikke si noe om når konvensjonen vil tre i kraft. Det avhenger helt av ratifikasjonene.
Kan være skadelig
En internasjonal ballastvannkonvensjon skal sørge for at vi blir kvitt et av de største forurensningsproblemene til havs.
Ukontrollerte utslipp av ballastvann i internasjonal skipsfart, som ikke bare forurenser havområder, men også kan frakte med seg organismer, dyre- og plantearter som potensielt kan skade både økologi og økonomi når de slippes ut i nye farvann.
Det bør være et problem de fleste land med kystlinje vil få slutt på, men ratifikasjonene går tregt.
Ikke interesserte
Av de 18 statene som har ratifisert konvensjonen så langt, er Liberia – med 9,88 prosent av verdensflåtens bruttotonnasje – den største.
15 av statene har en bruttotonnasje under én prosent.
– Vi prøver å trykke på i den grad det er mulig for å få andre til å ratifisere. Motivasjonen for at ulike nasjoner ikke har ratifisert kan nok variere, men det kan være økonomi. Krav til rensing om bord er en utgiftspost for eksempel Panama sikkert ikke er interessert i. Jeg kan ikke svare objektivt på dette, men normalt tar det lang tid å få en konvensjon internasjonalt rettskraftig. Noe må nok tilskrives systemets iboende treghet, sier seniorrådgiver Geir Høvik Hansen i Sjøfartsdirektoratet.
Norsk forskrift i 2010
Mens vi venter på at de internasjonale reglene skal bli gjeldende, jobbes det med en norsk forskrift om ballastvann.
Etter en høringsrunde på drøyt tre måneder har Sjøfartsdirektoratet nå gjennomgått høringsuttalelsene og utarbeidet et endret forslag til forskrift. Denne forskriftsteksten ble sendt til Miljøverndepartementet 20. februar.
– Departementet vil nå gå gjennom forslaget til forskrift og høringsuttalelsene som vi har mottatt. Siktemålet er å få vedtatt forskriften før sommeren med mulig ikrafttredelse fra årsskiftet, sier rådgiver Anja Elisenberg i Miljøverndepartementet.
.png){kind=logo}
Ballastvann: – Må håndtere alle som farlige
