Ifølge nye tall fra Global Carbon Project (GCP) økte forbrenningen av fossilt brensel og sementproduksjon med 2,3 prosent i fjor, til 35 milliarder tonn CO2.
I år ser det ut til at vi slipper ut enda mer, tilsammen 65 prosent over utslippsnivået i 1990.
– Skal vi unngå global oppvarming over 2 grader, noe som nå ser svært vanskelig ut, må utslippene gå ned 5-7 prosent i året. Det er en tøff, global utfordring, sier Cicero-forsker og medforfatter av GCP-rapportene, Glen Peters til Teknisk Ukeblad.
Det er et dystert bilde som tegnes av framtiden i fire vitenskapelige studier, publisert i forbindelse med GCPs nye beregninger.
Dersom togradersmålet skal nås kan verden maksimalt slippe ut 1200 milliarder tonn CO2 fra og med 2015. Men dette vil være brukt opp allerede om cirka 30 år, dersom utslippene fortsetter med dagens utslippsrater, ifølge en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Geoscience søndag.
Oppvarming over dette kan få store konsekvenser for mange regioner.
Les også: Den farligste klimagassen måles ikke
Umodne teknologier
– Gitt dagens politikk er vi nå sikre på at verden blir varmere enn to grader. De sterke utslippsreduserende tiltakene som skal til for å unngå dette, eksisterer kun i teorien og i forskernes modeller, sier Peters.
Det innebærer at to tredjedeler av påviste fossile reserver må forbli i bakken - eller utstrakt bruk av karbonfangst- og lagring av fossile energikilder, samt teknologier for såkalte karbonnegative løsninger, som er en type klimamanipulering (geoingeneering).
Klimapanels femte hovedrapport, som kom i fjor høst, viser 1200 ulike scenarier for klimagassutslippene i framtiden.
Bare 116 av disse scenariene er forenelige med målet om to graders oppvarming, som politikerne ble enige om på Klimatoppmøtet i København i 2009. Av disse forutsetter de aller fleste nettopp bruk av karbonnegative løsninger for å fjerne CO2-utslipp fra atmosfæren.
Problemet er at mange av disse teknologiene i beste fall er umodne.
Teknologiene dreier seg blant annet om bruk av biokull, som plasserer delvis forbrent i jorda og sørger for langsiktig binding av karbon og mer fruktbart jordsmonn, eller rett og slett en maskin som fanger CO2 direkte fra lufta.
I IPCCs scenarier er imidlertid det viktigste bioenergi kombinert med karbonfangst og lagring.
– Tre fra skogen eller tang fra sjøen trekker til seg CO2 mens de vokser, og brennes så i et sentralt anlegg for å produsere varme og kraft mens utslippene lagres i grunnen. Prinsippet bygger på fotosyntesen, sier Cicero-forsker Asbjørn Torvanger til Teknisk Ukeblad.
Les også: – Har aldri sett noe lignende
Motstand
Torvanger legger til at det er en viss politisk motstand mot karbonfangst og lagring, blant annet fordi mange mener denne teknologien forlenger "den fossile æra", og at man heller bør satse på sol- og vindkraft.
.png){kind=logo}
Når det kommer til fangst og lagring av CO2 fra fossile energikilder, viser Peters til at FNs Klimapanels scenarier i snitt krever at hele 400 megatonn CO2 blir lagret i 2020.
Behovet øker til over 10.000 megatonn CO2 mot 2100.
– I øyeblikket lagres 20 megatonn CO2 globalt. I 2020 forventer vi at 60 megatonn blir fanget og lagret. Det er vanskelig å få formidlet hvor viktig karbonfangst og lagring er, og i øyeblikket mangler både politiske rammebetingelser og insentiver for å stimulere teknologien, sier Peters til Teknisk Ukeblad.
Tirsdag samles over 120 stats- og regjeringssjefer til toppmøte i New York for å diskutere kampen mot klimaendringene. Statsminister Erna Solberg (H) er en av deltakerne på møtet.
Det er første gang siden København i 2009 skal mange av verdens politiske toppledere diskuterer kampen mot klimaendringene.
I New York er det ventet at en rekke land og selskaper vil presentere egne, frivillige avgifter eller priser på utslipp av klimagasser.
Les også: Slik kuttet Elkem utslipp tilsvarende 150.000 dieselbiler på rekordtid
Samme klimaverstinger
I tillegg til nye, globale utslippstall viser GCP- studiene at Kina, USA, India og de 28 EU-landene fortsatt står for de største CO2-utslippene, og spiller en avgjørende rolle for verdens utslippsvekst:
Kina slipper ut mer CO2 enn USA og EU tilsammen. I fjor vokste kinesiske utslipp med 4,2 prosent, på grunn av lavere økonomisk vekst og redusert karbonintensitet i økonomien sammenlignet med forrige tiår.
USAs utslipp vokste med 5,1 prosent, på grunn av robust økonomisk vekst og en fortsatt økning i karbonintensiteten i økonomien.
EU-landene reduserte utslippene med 1,8 prosent på grunn av svak økonomi og utslippsnedgang i enkelte land. Dette utliknet veksten i Polen, Tyskland og Finland.
Global Carbon Project har årlig kartlagt de globale CO-utslippene fra bruk av fossile brensler siden 2001.
Les også:
Nytt verktøy beregner bærekraftighet for teknologi
20.000 liter vann går med til produksjon av én kilo biff
