I dag åpner verdens første fullskala, kommersielle renseanlegg for et kraftverk med fangst og lagring av CO2 i Alberta, sør i Canada.
Et ettermontert fangstanlegg på enhet 3 i Sakspowers gamle kullkraftverk i Saskatchewan ved Boundary Dam skal hvert år rense ut en million tonn CO2 fra kullkraftproduksjonen.
Deretter skal gassen enten selges eller sendes ned i et reservoar i en underjordisk geologisk formasjon med vannførende geologiske lag (akvifer, journ.anm).
En million tonn CO2 er noenlunde tilsvarende ambisjonene for fullskalaanlegget på Mongstad som ble skrinlagt av den rødgrønne regjeringen.
Milepæl
– Dette er en milepæl for CO2-fangst- og lagring. Det store er at kanaderne gjør dette av kommersielle årsaker. Ingen har gjort dette før, ingen har klart å vise en å vise en full verdikjede basert på å fange CO2 fra et fullskala kullkraftverk, sier Nils A. Røkke, klimadirektør for Sintef til Teknisk Ukeblad.
Røkke er en av rundt 130 inviterte fra 20 ulike nasjoner, som deltar i en åpningsmarkering og et symposium om CO2-håndtering i Saskatchewan.
Norges CO2-fangst-retrett ble ikke oversett da John Gale, som leder Det internasjonale energibyråets klimagassteknologiprogram (IEAGHG), innledet symposiet, skal vi tro Røkke.
– Sorry Norway, you didn't make it. Canada just did, sa Gale fra podiet. Det hele ble litt komisk, forteller Røkke.
Les også: IEA: Solenergi kan bli energikilde nr. 1
– Ikke spesielt komplisert
Klimadirektøren mener at åpningen av anlegget ikke må undervurderes.
– Vi har i dag noe vi ikke hadde i går. Det viser at dette ikke er spesielt komplisert teknologi. USA og Canada rykker fra Europa på CO2-håndteringsfronten. De har alltid en markedstilnærming og er villige til å bruke regelverk til å skyve prosjektene mot å bli realisert. Det er viktig at flere land nå følger etter Canadas eksempel, sier Røkke til Teknisk Ukeblad.
Han mener det er viktig med internasjonalt samarbeid om CO2-håndtering, og at man deler kunnskap.
Saskpower har blant annet samarbeidet med Teknologisenter Mongstad om utslipp av restprodukter fra fangstprosessen, hvor også Sintef har vært involvert.
– Dette har bidratt til gode løsninger og kompetanseoverføringer, mener Røkke.
Årsaken til at Saskpower for fem år siden gikk i gang med Boundary Dam, var nye, skjerpede utslippsbetingelser fra canadiske myndigheter.
Når et kraftverk når en alder på 50 år, må anlegget oppgraderes til gjeldende utslippskrav eller stenge ned.
Les også: – Verden blir avhengig av «negative utslipps-teknologier»
Øker oljeutvinning
– I dette tilfellet stod valget mellom et naturgasskraftverk eller kullkraftverk med CO2-håndtering. De valgte det siste, fordi de klarte å etablere en gangbar forretningsmodell. Det er denne veien man må gå. Det hjelper også at provinsen har store reserver av kull til en rimelig penge. Rammeverket må sørge for at man velger CO2-håndtering som løsning, mener Røkke.
Nøkkelen for Saskpower ble å bruke gassen til å øke oljeutvinningen på oljefeltet Weyburn. Etter at CO2, NOx og SO2 er fjernet, komprimeres CO2-gassen fra enhet 3 og sendes gjennom en 66 kilometer lang rørledning vestover.
Anlegget har fått en prislapp på drøye 8 milliarder norske kroner, hvorav renseanlegget står for nesten fem milliarder. Kanadiske myndigheter dekker 1,3 milliarder kroner.
Det er fire, fem ganger mindre enn det avlyste månelandingsprosjektet på Mongstad, som var anslått å koste et sted mellom 20 og 25 millarder norske kroner.
Les også: Her er kullkraftverket som skal renvaske polske energigiganter
Krevende behov
Ifølge FNs klimapanel og IEA må to tredjedeler av verdens fossil-reserver forbli i grunnen dersom global temperaturstigning skal holdes på maksimalt to grader. Alternativet er utstrakt bruk av CO2-fangst og lagring, og såkalt karbonnegative løsninger.
– Det er behov for omlag 3000 CO2-håndteringsanlegg innen 2050. Europa må gjøre CO2-fangst og lagring attraktivt og aktører må skjønne hva som står på spill ved å ikke støtte oppunder teknologien. Det er ikke enkelt å slutte å bruke fossile brensler all den tid 80 prosent av verdens energibehov dekkes av dette, sier Røkke.
Utfordringen for CO2-håndtering er i øyeblikket lave priser på klimakvoter, kombinert med svært høye utviklingskostnader for teknologien. Dette fører til at mange ledende olje- gass- og kullselskaper styrer unna eller ber om større statlige tilskudd.
I tillegg er mange kritiske til en teknologi som bidrar til å forlenge bruken av fossile brensler. Gjenbruk av CO2 til å øke utvinningsgraden i oljefelt har også fått miljøorganisasjoner til å til å stille spørsmål ved hvor stor klimagevinst Boundary dam egentlig får.
Neste CO2-håndteringsanlegg i løypa er Kemper County-anlegget i Illinois, Missisippi, som etter planen skal kjøres i gang neste år. Dette anlegget vil ha kapasitet til å fange tre ganger så mye CO2 som Boundary dam.
Teknisk Ukeblad besøkte Boundary dam i fjor sommer. Reportasjen kan du lese her.
Les også:
Dette kan erstatte kull i kullkraftverk
12 karbonfangstanlegg er i drift. 9 nye er under bygging, 39 under planlegging
