Det er Puddefjordsbroen i Bergen som må ta deler av ansvaret for rekordsatsingen til Bergen og omegn boligbyggelag, BOB.
På Laksevågsiden av brua skal en ny bydel vokse frem. En av tomtene ligger så tett inntil brua at det måtte et høyhus til. Men høyhus er ikke en del av boligpolitikken til Bergen kommune.
Rekordbygget i tre var likevel så spesielt at BOB fikk kommunens velsignelse.
– Det er en del av BOBs strategi og tenke bærekraftig utvikling, et slikt bygg vil lagre store mengder CO2. I tillegg får vi anledning til å utvikle nye byggemetoder, sier prosjektsjef Ole Kleppe i BOB.
En utfordrer? Verdens høyeste trehus i Kirkenes
Fagverk eller massivtre
En mulighetsstudie i regi av Treteknisk konkluderte i 2007 med at kombinasjonen av fagverk i limtre og moduler som leiligheter er gjennomførbart. Den metoden er til nå beholdt og videreutviklet av Sweco i et forprosjekt sammen med BOB og Artec i Bergen. Nå skal ingeniørene i Sweco også vurdere bruk av massivtre som et alternativ til modulene.
– Selv med prefabrikkerte moduler måtte fasadekledningen plassbygges. Siden vi ikke klarte å få full effekt av industriell prefabrikasjon, møter vi noen kostnadsproblemer, sier Per Reigstad, ARTEC Prosjekt Team AS.
BOB som byggherre ønsker at den spesielle konstruksjonen skal være synlig. Det er løst ved å la fagverket stå åpent på to sider.
– Vi har vurdert flere løsninger for å beskytte fagverket, blant annet innbygging og glassfasade. Til slutt falt vi ned på kopperbeslag på oversiden, sier Reigstad.
Stavanger:
Nytt konsept
Det er utviklet en helt ny byggemetode. Det er bærende fagverk både innvendig i bygget og utvendig, dette skal gi tilstrekkelig stivhet. Først settes byggmodulen opp i fire etasjer, deretter bygges fagverket, på utsiden og mellom modulene.
– Så har vi utviklet en spesialetasje som vi kaller poweretasje, forteller Rune B. Abrahamsen hos Sweco.
– Denne poweretasjen bærer et betongdekke som blir underlaget for fire nye etasjer med moduler, deretter kommer nok en poweretasje med betongdekke og de siste tre etasjene. I prinsippet kunne dette fortsatt, men vi har strukket byggehøyden så langt som det er tillatt.
Etasje fem, poweretasjen, henger på fagverket og det er luft mellom taket i fjerde etasje og gulvet i femte etasje.
Les også: Passivhus i høyden ga teknologiske innovasjoner
Lett
Hovedutfordringen med et trebygg er at det er så lett, sannsynligvis mindre enn halvparten så tungt som et tradisjonelt bygg og det blir lettere satt i svingninger.
Derfor er fagverket mye sterkere enn det som er nødvendig for å bære bygget. Ved orkan skal bevegelsen være 15 mm på toppen.
– Men det er akselerasjonen som er dimensjonerende, ikke hvor mye bygget forskyver seg. Der er det en ISO-grense på 0,04 m/s2, sier Abrahamsen.
I fire etasjer er modulene festet til hverandre med skruer. Den femte er festet med knekter til poweretasjen og dekket. Dermed kan den "bli med" sideveis uten at den tar vertikallast.
Trebygget er tegnet med to åpne hager inkludert i bygget. Det er fordi konstruksjonen gjør det mulig å ta bort moduler under poweretasjene.
Ser på alternativer
Nå er teamet bak rekordblokken i ferd med å vurdere et alternativ der prefabrikkerte moduler blir erstattet med massivtreelementer. Det vil kunne bety tynnere vegger og spart plass.
– Fagverket beholder vi, men det kan hende vi må benytte andre spennvidder enn i dag, sier Abrahamsen.
– Vi har jo allerede introdusert massivtreelementer i noen dekker og i trappehuset, så vi kan forsøke å rendyrke bruken av massivtre. Da blir det plassbygging med prefabrikkerte elementer, sier Reigstad.
Uansett hvilken løsning det ender med, blir dette et bygg med helt nye og uprøvde byggeteknikker.
– Vi har hatt NTNU med oss som sparringpartner, vi har regnet på mange detaljer og kjørt simuleringer. Jeg er helt trygg på at dette blir et godt bygg, men endelig prosjektering bør nok gjennom en uavhengig tredjepartskontroll, sier Abrahamsen.
Les også:
