Etter en arkitektkonkurranse i fjor der Barentssekretariatet ønsket et nytt signalbygg, slo Reiulf Ramstad Arkitekter til med det som kan bli verdens høyeste trebygg med 20 etasjer. Treteknisk, Sweco, Rambøll og Trefokus gjennomfører nå en mulighetsstudie av det 10 000 kvadratmeter store trebygget.
Internasjonal interesse
– Jeg tenkte at et slikt bygg må gjenspeile noen verdier. Da ble det naturlig å tenke i retning av bærekraft og miljø og bruk av tre. Det er spennende fordi det er et gammelt og tradisjonelt materiale som blir brukt på en ny måte, sier arkitekt Reiulf Ramstad som har kommet opp med ideen og tegnet bygget.
– Det måtte ha noe innovativt over seg, og vi har flyttet grenser.
Barentshus har vakt stor oppmerksomhet verden rundt. Det er omtalt på arkitektblogger, diskutert på nettfora og til og med Folkets Dagblad i Beijing har skrevet om det spektakulære trebygget til Reiulf Ramstad.
Vind
– Ja, dette blir et revolusjonerende bygg, bekrefter Rune Abrahamsen hos Sweco. Han har tidligere prosjektert verdens sterkeste trebru på Rena og nå vurderer han dette bygget. Han bekrefter at det er mulig, og at det ikke behøver å bli veldig mye dyrere enn tradisjonelt bygg av stål og betong.
– Tre er sterkt, rent konstruksjonsmessig er det ingen problemer med å håndtere kreftene. Utfordringen er vekten. Tre veier ikke mer enn en femtedel av hva betong veier. Derfor er hovedfokuset vårt å se hvordan et slikt bygg oppfører seg når det blåser.
Abrahamsen forteller at Sweco har modellert et helt bygg og resultatene er akseptable.
– Vi har testet for vindhastigheter opp til 29 m/s. Da beveger toppen av bygget seg 97 mm.
Før bygget blir ført opp er påkrevde mer grundige forsøk i vindtunnel, mener likevel Abrahamsen.
Brannforsøk påkrevd
Rambøll ser på de branntekniske sidene ved et 20 etasjers trehus. Også Rambøll konkluderer med at det er mulig å bygge, men det krever grundige forberedelser og avtale med det lokale brannvesenet.
Dag Denstad, seksjonsleder i brannteknikk hos Rambøll sier hovedutfordringen er at det knapt finnes preaksepterte løsninger for å brannsikre et slikt bygg.
– Det må ha et dobbelt sikringssystem, vanntåke som utløses ved brann og et sprinklersystem som brannvesenet kobler inn. På et trebygg blir skadene ved uønsket utløsning av sprinkleranlegget så omfattende at det ikke bør stå under trykk hele tiden, sier Denstad.
Bærebjelkene skal ha tilstrekkelig restbæreevne etter 120 minutter brann. For massivtredekkene er det større usikkerhet.
– Vi vet ikke hvordan en brann vil utvikle seg, det vil nok variere med hvordan dekkene er konstruert. Før bygging må det gjøres branntekniske tester, det er behov for litt FoU-arbeid for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon, sier Denstad.
Han er også opptatt av at konstruksjonen utføres slik at deler kan skiftes. Da vil bygget kunne tåle brann i en etasje uten at alt må rives etterpå. Men heis- og trappesjaktene vil han ikke ha i tre. De må støpes i betong på gamlemåten.
– Det er jo fortsatt et trehus, det blir ikke fake selv om disse sjaktene ikke er tre, sier han.
Viktig bygg
Arthur Buchardt blir byggherre for Barentshus. Han kan ennå ikke bekrefte at huset faktisk blir bygget. Det avhenger av om tilstrekkelig mange leietakere melder sin interesse.
Rune Rafaelsen i Barentssenteret er derimot optimist.
– Det er nå sikkert at bygget blir bygget, vi har allerede klare leietakere til flere tusen kvadratmeter. Det er fortsatt ikke avklart om kommunen ønsker kulturhus og bibliotek i bygget. Vi skal ha et møte med dem 5. mai, forteller Rafaelsen.
– Jeg tror det er viktig med et slikt signalbygg i Kirkenes. I dag er de store byggene i byen knyttet til bergverksindustrien. Kirkenes er på mange vis porten mot Russland, Barentsregionen er viktig for norsk utenrikspolitikk og oljevirksomheten vil vokse i nordområdene. Da vil det passe med et ikonbygg, mener Ramstad.
Fra OL og Gardermoen
Barentshus får knutepunkter med innslissede ståldybler. Dette er en teknikk som ble utviklet til OL-hallene på Lillehammer og bygging av flyplassen på Gardermoen.
– Disse teknikkene er nå videreført, det er derfor vi klarer å bygge store spenn med limtre. Etter hvert som vi får mer erfaring og kan produsere dokumentasajon og håndbøker tror jeg større trehus kan bli et fullverdig alternativ til stål og betong, sier sivilingeniør Jarle Aarstad på Treteknisk.
Han sier det fortsatt må gjøres ytterligere undersøkelser og forsøk, både for montasje, brann og i vindtunnel.
– I neste fase vil vi gå mer i detaljer, denne studien skal vise at det er mulig.
Får støtte
Aarstad forteller at de har søkt om 195 000 kroner. Nå har han fått beskjed om at søknaden er innvilget.
– Nå er det mulig å videreføre arbeidet med vindtesting, brannsikkerhet og rømmingsveier. Totalt vil nok denne studien komme opp mot en million kroner når den blir lansert tidlig i juni, sier Aarstad.
