Jørn Siljeholm er tidligere våpeninspektør i for FNs sikkerhetsråd i Irak, og risikoanalytiker for den amerikanske tenketanken Omnis.
Han mener tallene som svirrer rundt om hva det vil koste å destruere de kjemiske våpnene fra Syria neppe har noen rot i virkeligheten.
Dette er, ifølge ham, verken veldig dyrt eller veldig farlig.
– Denne jobben kan vi risikoanalysere, sier Siljeholm.
– Det handler om sannsynlighet ganger alvorlighet. Når vi ser på de to komponentene ser vi at sannsynligheten for at det skal skje noe under transport eller en destruksjonsoperasjon er ekstremt liten. Ingen slike våpen har gått i lufta selv gjennom svært mange år, så sannsynligheten for at noe skal skje er tilnærmet null. Ganger vi den med alvorlighet, som må antas er veldig høy, blir risikoen likevel veldig lav, sier han.
– Ikke for å være eplekjekk, men jeg har doktorgrad i kjemi på risikoanalyse rundt pesticider, som er beslektet med nervegasser, og jeg ville hverken hatt problem med å jobbe med dette eller å bo på anlegget, sier han.
Innsikt: Enkelt å ødelegge kjemiske våpen
Binære nervegasser
Han tror heller ikke alvorligheten er så stor som mange hevder.
Nervegassene som vil komme til Norge er eller alle solemerker binære. De kommer som to komponenter hvor bare den ene er litt farlig. Og på langt nær så farlig som produktet blir når det blandes.
Hvis jeg skulle ta godt i, ville jeg si at det vil koste opptil 50.000 kroner per tonn å destruere slike væskebaserte våpen, men tallet er sannsynligvis lavere. Hvis vi legger på at operasjonen vil trenge 50 personer i minst et år så blir det jo noen millioner. Tar vi hensyn til usikkerhet, og at alle involverte kan skrive regning med gaffel, og ganger med ti eller kanskje mer, så blir jo ikke dette spesielt dyrt likevel, sier han.
Les også: Her testes Norges nye super-drone
Har det som trengs
– Hvis disse våpnene er bygget etter russisk mønster er de svært transportvennlige, både på sjø og på land. Militære fartøyer som er bygget for transport av materiell vil lett kunne få dem til Norge. Vi nok av dypvannshavner her i landet til å ta oss av lossingen og mange av dem ligger i nærheten av gamle industrianlegg med gode veiforbindelser. Spesielt i eller i nærheten av gamle smelteverk kan være velegnede steder å sette opp et destruksjonsanlegg. Her kan vi drive med hydrolyse, forbrenning eller såkalte bang box-er, hvor vi kan sprenge granater sikkert. Og i mange av disse områdene er det folk som kan behandle kjemikalier og de har vi andre steder også. Norsk kjemisk industri har prosesser som kanskje er like farlige som noen av de våpenkomponentene vi snakker om her, sier han.
Siljeholm tror det haster med å få våpnene ut av Syria.
De kjemiske våpnene har plutselig gjort at Assad er en mann vesten vil forhandle med. Det gjør situasjonen veldig usikker for de som driver med kontroll av disse våpnene inne i Syria. Blir noen av dem skutt, kan det sette hele operasjonen i fare.
Det burde ikke ta lang tid å få det spesialutstyret som trengs fra USA.
Neppe farlig
Når Assads styrker nå er under mistanke for å ha brukt kjemiske våpen, tror ikke Siljeholm det er fare for at de har så mange skarpe våpen igjen.
– Om de har hatt utskytningsklare granater eller andre måter å levere våpen på er nok de tømt nå. Det vil i så fall gjøre destruksjonsjobben mye enklere. Jeg har selv vært med å tømme granater i Irak sammen med mange andre og ingen av oss tok skade. Jobben vi skal gjøre i Norge blir neppe så farlig, sier han.
Les også:
Her er det nye Kongsberg-missilet for første gang montert på et norsk kampfly
