Det var alvor over Giske da han snakket om saken på NHHs høstkonferanse i Oslo nylig.
– Slik det ser ut nå, kan krisa som ser ut til å ramme Europa bli mye mer alvorlig enn krisa i 2008. Og den vil også ramme Norge, sier næringsministeren.
Han viser til mantraet om at Norge kom lett fra finanskrisa.
Bakgrunn:
Sløve kniver
– Nå kan vi si at vi gledet oss for tidlig. Det som nå skjer i Hellas og Spania er meget alvorlig. For Norges del er problemet at vi kan risikere at virkemidlene vi har til rådighet for å bedre norsk økonomi, ikke lenger vil virke eller ikke kan brukes denne gangen. Hvis en ekspansiv finanspolitikk, stimulans over offentlige budsjetter og lav rente ikke lenger kan brukes, har vi ikke noe å gå på, sier Giske.
Faren for et totalt sammenbrudd i gresk økonomi er særlig truende. En gresk økonomisk tragedie vil ramme de store europeiske økonomiene, og kan i verste fall velte hele Euro-samarbeidet.
Tett kutt
Hellas skal barbere budsjettene med 17 prosent av bruttonasjonalproduktet. Tilsvarende kutt i Norge vil være svært omfattende.
– Hvis vi kuttet budsjettene til forsvar, politi, kultur, samferdsel, barnetrygd landbruk og bistand, ville det likevel ikke vært nok. Jeg ser ikke bort fra at det da kunne blitt opptøyer i Norge, sier Giske.
Liten effekt av klynger
Dirk Pilat, direktør i OECDs Structural Policy Division, mener Norge må velge eventuelle tiltak med omhu.
– Vi må være realistiske når det gjelder hvilke næringspolitiske tiltak som virker. Det er ikke alt som fører til økt næringsvirksomhet. Forskning viser for eksempel at effekten av å samle bedrifter i næringsklynger er moderat. Det gir sjelden stor effekt. En studie fra USA viser at det i ett av 700 tilfeller førte til økt næringsvirksomhet. Næringspolitiske tiltak initiert av myndighetene har ofte urealistiske mål, sier Pilat.
