Vestas tester megaturbiner

COWES, ISLE OF WIGHT: Vestas vil ikke si hvor store turbinblader de har på tegnebrettet og klar til testing. Men det nye anlegget erstatter andre der grensa gikk på 40-50 meter.

Hemmelig

I bransjen snakkes det om å bevege seg opp mot 100 meter.

– Jeg kan ikke avsløre hva vi har av planer med hensyn til størrelse og lengde eller noe annet, sier en svært hemmelighetsfull sjef for forskning og utvikling i Vestas Technology UK, Rob Sauven.

Han forteller imidlertid at selve hallen er på rundt 200 meter, uten at det betyr testing av så lange blader. Vestas nyeste turbin, V112, har en svingradius på 112 meter, det vil si at hvert blad er på rundt 50 meter.

Stort nok?

– Man skal aldri si aldri, men 200 meter lange blader tror jeg neppe vi får se, sier han med et smil.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

RFID-teknologien: en strøm av nye bruksområder

Sauven har vært i vindkraftbransjen i 24 år og sier at han har lært en ting:

– Det er umulig å vite hva som er riktig satsing. Enten satser vi for stort eller så satser vi for smått, sier han og viser en forsamling europeiske journalister rundt på det som skal bli Vestas storstue for utvikling og testing av materialer og nye blader. Anlegget består av to haller, en for materialforskning og prototypbygging, og en for testing. Den minste hallen er 55 meter bred, den største 65 meter. Begge er 200 meter lange.

20-årstest

Tre testrigger skal gå permanent, side om side.

– Kjører vi en 12-måneders test, tilsvarer det 20 års drift, sier Sauven.

Han er overbevist om at Vestas ligger foran konkurrentene i teknologi- og materialer, men vil ikke røpe annet enn at det brukes mye karbonfiber i kjernematerialet, sammenføyd med andre lettvektsmaterialer med Vestas egne metoder og teknikker.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Energieffektivisering og avkarbonisering: Denne strategien blir anerkjent som den smarteste

Testhallen er bygget med høyere tak i enden der turbinbladspissen skal gjennomgå med en million opp-og-ned-bevegelser, med inntil 17 meter.

Les også: 5,6 millioner for hver vindjobb

Millisekund og lærdom

– Det gjelder å avslutte testen i brøkdelen av et sekund, før turbinbladet ryker. Det er da vi lærer mest om tålegrensen og hvor svakheten befinner seg. Da kan vi sjekke meter for meter og se etter minifrakturer, sier John Rimmer, direktør for materialer og prosesser ved Vestas Technology.

Han gleder seg til anlegget står ferdig.

– Dette er lekeplass for ingeniører, sier han med et stort glis.

– Vi er allerede ledende på teknologi, og dette senteret skal sørge for at vi beholder posisjonen, sier Sauven til 10 journalister, inklusive TU, som UK Trade & Invest inviterte på skytetur til Cornwall i oktober.

Lavvannsproblem

Planen er å produsere og teste ett blad i uka. Deretter transporteres bladet ut og ned til en ny kai.

Derfra kommer en av de to spesialbygde prammene Blade Runner I og II og henter bladet når tidevannet står høyt nok. Deretter går turen til havna i Southampton og omlasting til større fartøy.

– Bladene må også teste på en virkelig turbin. Dette er prototyper som også må testes “live”, sier Sauven. På Isle of Wight er ed et ikke tillatt å sette opp vindturbiner. Derfor må bladene skipes ut.

Usynlige

Vindkraftverk har fått kritikk for at turbinene forstyrrer radarbilder, spesielt for flytrafikk.

– Vi jobber nå med “stealth-teknologi”, det vil si materialer i bladene som gjør dem usynlige for radarer, opplyser Rimmer.

Rob Sauven sier at arbeidsstokken i Vestas Technology bevisst er svært internasjonal.

– Kundene er globale og vi vil ha folk med ulik kulturell bakgrunn. Da kan vi lettere kommunisere med våre fabrikker andre steder i verden og med kunder. Vi får veldig kreative og innovative miljøer, sier Sauven.

Han hevder at der nok av kvalifisert arbeidskraft å hente. Svært mange ingeniører ønsker å jobbe med fornybar energi selv om olje- og gassindustrien kan lokke med høyere lønninger.

– Vi ønsker oss imidlertid flere kvinner, sier Sauven.

Les også: Vindkraftpionér med ny turbin