Norges Vassdrags- og Energidirektorat(NVE) har nå ansvaret for å utarbeide aktsomhetskart og står overfor en formidabel oppgave.
Disse aktsomhetskartene utarbeides av Norges Geologiske Undersøkelse(NGU) og skal vise hvor det kan være fare for skred.
Langt unna
Etter raset i Namsos stiller mange seg igjen spørsmålet om skredfaren i Norge er tilstrekkelig godt kartlagt.
– Spørsmålet da er jo hva som er godt nok. Å kartlegge alle rasfarlige steder på detaljnivå vet jeg ikke om vi noen gang får gjort, sier avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth i NVE.
Hun legger til at også kommunen har en klar oppgave her.
– Vi er veldig langt unna å ha detaljerte kart som viser faren for alle typer skred, men det er heller ikke realistisk, bekrefter seksjonsleder Halvard Berg i NVE.
Han er ansvarlig for å utarbeide planer for kartleggingen i statlig regi. NVE jobber tett sammen med NGU.
Mangler metode
Arbeidet med aktsomhetskart for steinsprang og snøskred er kommet lengst, og blir klare i år.
– For jordskred er vi ikke i mål med å lage metode, det jobber NGU med, sier Berg.
Aktsomhetskartene skal være landsdekkende, det er derfor viktig å finne metoder som duger for forholdene over hele landet.
Klassifisert
Berg forteller at det er få kommuner som har gjort detaljerte skredundersøkelser. Han nevner Bergen som et unntak.
For kvikkleire har NVE en lengre historie, og etaten har hatt et eget program i en tiårsperiode.
– Vi har vurdert faregrad og risiko i de områdene Norges Geotekniske Institutt(NGI) i samarbeid med NGU har undersøkt. Alle påviste kvikkleiresoner er klassifisert. Vi jobber nå med oppfølgende undersøkelser og sikringstiltak i områder med høyest risiko.
Erosjon viktig årsak
NGUs og NGIs undersøkelser ble initiert av Rissaraset som gikk i april 1978 i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Dette var forrige århundres største kvikkleireras. Det tok 20 hus og en person omkom.
– Erosjon i vassdrag er en veldig viktig utløsende faktor. Sikringstiltak går derfor ut på erosjonssikring og stabilisering.
.png){kind=logo}
Berg forteller at de kan løfte mindre bekker opp, i ravinedaler vil det ofte være tilstrekkelig å fylle opp dalbunnen et par meter og samtidig sikre mot ny erosjon fra bekken.
– I større vassdrag kan vi fylle stein i bunnen av elven for å stabilisere foten av skråningen. Det har vi gjort blant annet i Skien og Drammen.
Små bevilgninger
Berg våger ikke anslå når dette arbeidet kommer i mål.
– Dette er store prosjekter. Med nåværende bevilgningsnivå vil det ta mange år.
Til tross for at svært få kommuner har gjennomført detaljerte undersøkelser påhviler det både utbyggere og kommunene å gjøre detaljerte undersøkelser hvis det er grunn til å frykte at grunnen kan være ustabil.
Les også: Ble advart før Namsos-raset
