RYGGE: – Vi har altfor få teknikere i dag, og vi kommer til å trenge flere etter hvert som F-16 blir enda eldre, sier oberstløytnant Øivind Gunnerud, som er sjef for 332 skvadron på Bodø hovedflystasjon, til Teknisk Ukeblad.
Mye tid på bakken
Ifølge Aftenposten er kun cirka 20 av den totale flåten på 57 kampfly tilgjengelige for oppdrag på en gjennomsnittsdag. Bodø hovedflystasjon, som har de fleste F-16-flyene oppsatt i 331 og 332 skvadron, har som regel ikke flere enn ti operative fly samtidig.
Dette er en problematikk som kan eskalere nå som flyene nærmer seg pensjonsalder, frykter skvadronsjefen.
– Husk at amerikanerne i USAF pensjonerer sine F-16 etter 3 000 flytimer. I det norske luftforsvaret har vi F-16-eksemplarer som har passert 5 000 timer. Det står ti år nyere F-16-fly på den amerikanske flykirkegården enn det vi flyr med, påpeker Gunnerud.
Lite trening
Han sier at ved siden av at de har for få teknikere begynner deletilgangen å bli et stort problem. Resultatet er for lite trening på flygerne.
– Dette er ikke et problem som har oppstått nå, det har synliggjort seg over tid. Bekymringen er at vi ikke skal klare å rekruttere nok teknisk personell til den tida hvor vi skal ivareta F-16 samtidig som vi skal fase inn et nytt jagerfly, sier Gunnerud.
Knirkende skrog
Gunnerud påpeker at avionikken på de norske F-16-maskinene er særdeles moderne.
– De er på lik linje, om ikke bedre, enn de polske block 50-flyene som er de sist bygde F-16. Det er skroget som knirker. Sammen med hydraulikk, drivstofftilførsel, motor og aircondition er det ingen tvil at man merker at de har vært gjennom 30 års aktiv jobbing, sier skvadronsjefen.
Må holde tritt
På spørsmål om hva som i tillegg må til for å beholde F-16 som en av de viktigste strategiske ressursene i ytterligere ti år, trekker Gunnerud fram at softwaren må henge med og skroget må holdes ved like.
Det samme mener generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Stein Erik Nodeland.
– Generelt handler det om å holde tritt med våpentekniske tilpasninger, oppdateringer på avionikk og skrog. Skrogutfordringen er den største, men alt dette er lagt inn i våre planer, understreker Nodeland.
Planlegger oppdateringer
Etter at midtlivsoppdateringen (MLU) startet i 1997 er alle de norske F-16-flyene ferdig oppdaterte med M3 (blant annet hjelmsikte, datalink – Link-16 – og JDAM «smarte bomber») og M4 (IRIS-T – kortholdsmissil som erstatter Sidewinder) og er nå godt i gang med MLU M5 som er både en software- og hardwareoppdatering.
Det foreligger planer for en M6/M6+ også, men denne avhenger av når erstatteren F-35 kommer. Uansett vil det på de siste oppdateringene være det amerikanske flyvåpenet, USAF, som fører an, mens produsenten Lockheed Martin får en mer tilbaketrukket rolle.
– Tidenes anskaffelse
15. januar 1980 landet det første av de norske F-16-flyene på norsk jord for første gang. På jubileumsmarkeringen på Rygge i forrige uke handlet det først og fremst om å feire 30 suksessfulle år.
Les saken: Potent jubilant
– Det er trolig Forsvarets beste våpenkjøp. Flyene begynner å merke alderen. Men vi må ta høyde for at de skal feire 40-årsjubileum også, selv om det kanskje blir i kombinasjon med at de fases ut, sa generalmajor Trond Karlsen som er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet påpekte i sin gratulasjonstale at langt fra er noen skrøpelig jubilant som blir feiret.
– Som våpensystem er F-16 i dag bedre enn noensinne, det er det bred faglig enighet om. Det skyldes selvsagt nye system, våpen og sensorer som er bygget inn i skroget. Perioden 2016-2020 vil være et optimalt tidspunkt for utskifting. Før skrogtrettheten blir for stor og timet i forhold til erstatteren F-35. Men vi kan ikke tillate at kapasiteten går ned i inn/utfasingsperioden, sa Barth Eide.
Bare multirolle
Dette «vaktbyttet» mellom F-16 og F-35 lover Nodeland at skal gå greit.
– Utfordringen blir heller å klare å få mest mulig ut av F-35, for eksempel stealthkonseptet. Det betyr at vi må jobbe på en helt annet måte enn i dag, særlig på informasjonssiden, og det vil dessuten få konsekvenser også for andre våpengrener, sier generalinspektøren.
Med F-35 i lufta vil det norske forsvaret ta enda et skritt inn i det nettverksbaserte forsvaret der alle våpensystemer jobber sammen og skifter roller mellom å være sensorer, beslutningstakere og effektleverandører.
Ett eksempel er at et F-35 kan ledes fra operasjonsrommet i en fregatt i Fridtjof Nansen-klassen og observere noe som fregatten deretter reagerer på.
