Hvis Norge skal ha et fullstendig landsdekkende stamnett nummer to, må det samtidig sørge for å bidra til reduksjon i parallelle overlappende fiberstrekk.
Anbefalingen kommer fra Broadnet, som de siste årene har investert store beløp på sitt eget stamnett for bredbåndstrafikk gjennom store deler av Norge.
Grunnlaget var fibernett som Enitel og flere kraftverk tidligere hadde etablert.
Denne uken foreslår Venstre en Nasjonal Bredbåndsplan om blant annet et nasjonalt stamnett nummer to.
Hensikten er å få mer robust infrastruktur og en reell konkurrent til Telenors stamnett.
Regjeringen har allerede tatt imot Venstres forslag med åpne armer, men ideen om et nytt stamnett har den ikke tatt stilling til.
Dyrker flere aktører
Broadnet og Altibox-samarbeidet sitter begge med et tilnærmet komplett stamnett, men i det totale bildet er begge avhengige av Telenor eller andre regionale aktører i ulike områder for å sikre såkalt diversitet og redundans.
Det vil si at det finnes flere alternative kabler i atskilte føringsveier og flere elektroniske ruter slik at nettjenestene kan kjøre trafikk selv om det skulle oppstå et brudd på kabel eller utstyr.
Viseadministrerende direktør Per Morten Torvildsen hos Broadnet mener at en slik avhengighet er den løsningen Norge bør dyrke fremfor å bygge et nett nummer to.
Han sikter til at mange offentlige aktører, som Statnett, Statkraft, e-verk, Forsvaret, Helsenett, Uninett legger sin egen fiber ut fra behovene til sine brukere.
– I stedet kunne vi gjøre som i Sverige, ved at Post- og teletilsynet fastslår behovet for de store offentlige brukerne og lar private netteiere konkurrere om å bygge ut i områder som trenger mer kapasitet eller redundans, sier Torvildsen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Vil ha 100 Mbit til 90 prosent av landet innen 2020
Feil strategi
Han mener det er feil strategi å bruke skattebetalernes penger igjen og igjen på å legge offentlig digital infrastruktur side om side.
Torvildsen skisserer Tampnets fiberringer på norsk sokkel og over Nordsjøen som en modell som bør gjelde for fastlandet.
Oljebransjen i Nordsjøen kjører mange av sine driftskritiske tjenester på plattformene over denne fiberinfrastrukturen hele døgnet, hele uken, hele året.
– Linjebrudd og nedetid koster store penger. I ytterste konsekvens en nedstengning av produksjonen på en plattform. Det innebærer at alle slike forbindelser må være og er redundante. Vi burde ha den samme holdningen for sykehusene og annen samfunnskritisk infrastruktur. Flere steder henger forbindelsen her på én linje, illustrerer Torvildsen.
Svensk modell
I Sverige er det Post- och telestyrelsen (PTS) som har ansvaret for at landet har et oppegående stamnett.
Det finnes både statlige og kommersielle nett. Til sammen utgjør de redundante ringer som alle har en alternativ forbindelse hvis det oppstår brudd.
Når det meldes inn behov for å styrke denne grunnleggende bredbåndsforbindelsen i et område, går jobben ut på anbud.
På den måten består stamnettet av flere parter som samarbeider om å holde infrastrukturen i gang.
Broadnet-sjefen peker på at norske netteiere allerede i praksis driver på den måten i dag.
– Under stormen Hilde var det tett kontakt mellom Telenor og oss. Vi sørget for å rute om forbindelser for å sikre at nettrafikken ikke brøt sammen, uavhengig av operatør, illustrerer Torvildsen.
Les også:
Første t-banelinje har fått 4G
Nå har helt vanlige fiberkabler nådd 1,4 Tbit/s
– Tele 2 må selge 2000 basestasjoner eller samarbeide med Ice for å overleve
