Mandag åpnet statsminister Jens Stoltenberg Teknologisenter Mongstad (TCM).
Der skal Aker Clean Carbon teste ut fangst ved hjelp av aminer, mens Alstom i sitt anlegg satser på å bruke kjølt ammoniakk.
Under åpningsseremonien ble testanlegget betegnet som banebrytende, blant annet av energiminister Ola Borten Moe.
Tredje tomt
Ved siden av Alstom og Akers anlegg ligger det en tredje tomt, som er tom. Der skal det bygges et tredje testanlegg.
– Vi har en invitasjon ute om å kontakte oss angående bruk av den tredje tomta. Fristen for å kontakte oss går ut ved årsskiftet, og vi har allerede vært i kontakt med flere interesserte selskaper. Vi ønsker teknologier som vi mener kan ha et godt potensial for å få ned kostnadene, men som har kommet kortere i utviklingen enn de to teknologiene vi tester ut i dag. Vi er villig til å ta en høyrere teknologirisiko, sier TCMs teknologisjef Olav Falk-Pedersen til Teknisk Ukeblad.
Spennende forslag
– Kan du nevne eksempler på slike teknologier?
– Det kan for eksempel være alt fra membraner, adsorpsjon, absorbtion, kryogeniske prosesser, chemical looping, carbon looping til prosesskomponenter og prosesskonfigurasjoner for prosesser relatert til CCS. Vi forventer å få inn en rekke spennende forslag til bruk av det ledige arealet.
Hvilke selskaper som har meldt sin interesse, vil ikke Falk-Pedersen si noe om.
– Men de banebrytende nye tingene vil skje på den tredje tomta?
– Hvis man med banebrytende mener virkelig store kutt i rensekostnaden, er vel det det mest sannsynlige, sier teknologisjefen.
Les også: Vurderer å legge ned Mongstad
– Regjeringen har blitt advart om Mongstad
Giske ville gi Mongstad bedre vilkår
Flere testanlegg
Det finnes allerede flere andre testanlegg i verden.
Sintef har et lite aminanlegg på Tiller i Trondheim, og blant annet i Italia, Tyskland, USA, Canada, Kina og Japan finnes det testanlegg.
Det er imidlertid ingen tvil om at TCM er det beste testanlegget som så langt er bygget.
– De fleste av de andre anleggene er vesentlig mindre og har gjerne kun mulighet til å teste ut én teknologi. Dessuten er de driftsmessig mye stivere. De har ikke den fleksibiliteten som vi har når det gjelder å teste på ulike CO2-innhold, volumstrøm og forskjellige eksosgasskilder. Slik sett er anlegget vårt unikt, sier Falk-Pedersen.
– Vi har nesten 4000 instrumenter i anlegget, vesentlig mer enn i andre anlegg. Og vi har en veldig godt utstyrt lab, som har kapasitet til å håndtere 100 manuelle prøver i døgnet.
Få ned energibruken
Poenget med testingen er i bunn og grunn å finne ut hva som er energiforbruket per tonn absorbert CO2.
– Det skal utrolig mye input til for å få beregnet det riktig. For å få best mulig kontroll på masse- og varmebalansenøyaktighetene bruker vi blant annet en modell Christian Michelsens Institutt har utviklet for oss, sier Falk-Pedersen.
Han sier forskningsmiljøet på CO2 i Norge holder en meget høy internasjonal standard.
– NTNU og Sintef er de største innen forskning og utvikling, men det fins også veldig gode mindre miljøer. For oss er det viktig å bruke den erfaringen som disse miljøet har bygget opp, blant annet på måleteknologi innen CO2-fangst.
Selv om anlegget er åpnet, har ikke selve testingen kommet skikkelig i gang ennå. Aminanlegget, som Aker Clean Carbon skal kjøre sitt testprogram i, er i oppstartsfasen, mens Alstom kommer i gang med testingen på amoniakkanlegget i løpet av sommeren.
KRONIKK: Mongstad kan bane vei for CO2-rensing over hele verden
Stor interesse
Falk-Pedersen snakker gjerne om hva som kan skje med aminanlegget når Aker er ferdig med sine tester etter 14 måneder.
– Vi ser også at det er stor interesse for å bruke aminanlegget. I aminanlegget kan det testes ut andre amintyper. Blant har Siemens, Aker Clean Carbon, Hitachi og Mitsubishi Heavy Industries meldt seg på som interesserte i å benytte aminanlegget vårt. Aminanlegget er et veldig generisk anlegg, det er relativt lett å teste ut noe annet der. Det er mange leverandører som jobber med å utvikle aminteknologi.
Nye komponenter
Dessuten mener teknologisjefen at det er veldig interessant å prøve ut andre prosesskomponenter på aminanlegget.
– Anlegget består av mange deler fra forskjellige leverandører. For oss er det veldig viktig å få optimalisert de viktigste delene. Vi styrer utviklingen og forskningsmidlene inn mot de komponentene som kan få en vesentlig betydning for helse, miljø og sikkerhet og mot faktorer som kan få ned kostnadene. Nye pakningsmaterialer i absorbsjonstårnene som er billigere og mer fleksible og gir lavere trykktap slik at strømforbruket til viften som tørker eksosgassen blir mindre, er for eksempel veldig spennende for oss, sier Falk-Pedersen.
– Blir det i det hele tatt mulig å bruke Alstoms anlegg om igjen?
– Det vil vi begynne å se på senere. Alstom skal bruke anlegget i 18 måneder, så vi har litt lengre tid på oss enn med aminanlegget.
Siemens: Utestengt i Norge – lyktes i Tyskland
Kull er ikke kull
Testanleggene bruker eksosgass fra raffineriets cracker, som inneholder 13 prosent CO2, og fra gasskraftverket, som inneholder 3,5 prosent CO2.
Da blir det naturlige spørsmålet i hvilken grad eksosgassen fra crackeren ligner på eksos fra et kullkraftverk.
– Crackeren på Mongstad ble oppgradert i fjor, og har nå redusert både utslipp av svovel og NOX. Det gjør at utslippene fra crackeren er nesten tilsvarende med kravene til NOX og SOX som vi finner i de nye kravene til kraftverk i EU.
– Så hva er forskjellen, om noen?
– Det er veldig vanskelig å si. Et kullkraftverk ett sted er ikke som et kullkraftverk et annet sted, det kommer an på hva slags renseteknologi de har på anleggene og hva slags kull de brenner. Med naturgass er det enklere, for der er det veldig kjente internasjonale salgsspesifikasjoner, sier Falk-Pedersen.
Les også: Her skal CO2-gåten løses
Nebb vil ha den siste tomten på Mongstad
