Behovet er stort, det vet Tormod Dyken som er prosjektleder for den nye håndboken.
– Vi får av og til inn tegninger av trebruer som ser ut som betongbruer. Det er for mange der ute som ikke har tatt inn over seg at egenskapene for tre og betong er forskjellige. Det er behov for opplæring hos mange av konsulentene.
I det utkastet som nå foreligger går det frem allerede i forordet at behovet er stort:
"I de senere årene er det bygd en rekke nye trebruer i Norge. En vurdering av disse prosjektene og resultatene fra inspeksjon av litt eldre trebruer har vist at det er stort sprik i kvaliteten på løsningene – særlig med hensyn til bestandighet og til dels estetikk. Dette skyldes i mange tilfeller manglende forståelse av treets særegenheter som konstruksjonsmateriale og en manglende eller egentlig brutt tradisjon i trebrubygging i Norge."
Venter utvikling
Feilene til tross, Dyken har stor tro på at vi vil se flere trebruer langs norske veger i årene som kommer, med nye løsninger. Trond Arne Stensby i Statens Vegvesen Region øst er en av de fremste trebruekspertene.
Han anslår at det er bygget 150 til 200 kjørebruer i tre, han venter vekst men avviser at vi står overfor en boom av nye trebruer.
– Vi har valgt å legge opp boken som en veileder der det er brukt eksempler. Vi sier ikke at bestemte løsninger skal velges. Vi ønsker å fremme utvikling, det gjør vi ikke ved å låse oss til bestemte måter å gjøre ting på, sier Dyken.
Les også: Norges nest lengste hengebru støpes nedover
Felles løft
Svein Erik Jakobsen, leder for bruavdelingen hos Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS, ser frem til den nye håndboken, men han er ikke like kritisk til kompetansenivået hos brubyggerne.
Han viser til at det har vært et felles løft der hele bransjen, rådgivere, utførende, leverandører og Vegdirektoratet har bidratt.
– Vi må ikke glemme at det har vært en utvikling og det er også blitt strengere krav både til levetid og miljø og en utvikling alle har vært med på.
– Jeg tror vi vil se en vekst i antall trebruer, men noen boom tror jeg ikke på. Håndboken vil nok bidra. Så har jo Vegdirektoratet dratt i gang et forskningsprosjekt, det vil også hjelpe.
OL-inspirasjon
Dyken sier at knutepunktene har vært det svake punktet. Det er nå løst etter at innslissete stålplater festet med dybler ble tatt i bruk.
Denne løsningen ble utviklet knyttet til OL på Lillehammer i 1994, basert på et konsept fra Mellom-Europa.
Det neste markante elementet i en moderne trebru er dekket. Det er nesten alltid spennlaminterte dekker (også kalt tverrspente dekker). Teknikken består i å bore hull, tre en stang grovgjenget spennstål gjennom dekket og så legge på store ankerplater og en mutter.
– Så setter man strekk på stangen, det fører til slakk mutter. Den strammes, og når man letter strekket på stangen blir det hele stramt og fint.
Dette er opprinnelig en canadisk idé som siden ble videreutviklet i USA før den ble tatt i bruk i Europa. Men mange gjorde dårlige erfaringer med disse dekkene. Dyken forklarer det med at de ikke brukte vanntett membran, som vi gjør i Norge.
– Men fanden sitter i detaljene. Overgangene mellom dekke og landkar er en utfordring.
Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer
Avviser råtefare
I utkastet til håndbok går det også frem at frykten for råte er overdreven, og langt på vei ubegrunnet. Råtesopp vokser ikke når fuktinnholdet er lavere enn 20 prosent.
I trebruer stabiliserer fuktinnholdet seg på rundt 12 prosent, også der fuktbelastningen er høy. Det er resultatet av hystereseeffekt, og er beskrevet i håndboken: " Det vil si at når luftfuktigheten synker, synker trefuktigheten mer enn når luftfuktigheten stiger tilsvarende. Man kan si at trevirket er tregere til å oppta fuktighet fra luften enn til å avgi fuktighet."
I tillegg kommer det frem at salt ikke er skadelig for tre, som for stål og betong.
– Kan det bety at trebruer egner seg i kystklima med salt fuktig luft?
– Ja, tre kan egne seg langs kysten selv om vi ofte hører argumenter om at det er for fuktig. Men det er jo en del stål også i en trebru. Der er det behov for å gjøre noe, vi har blant annet funnet korrosjon i enden av spennstengene på Evenstad bru. Vi er på jakt etter andre stålkvaliteter eller annen beskyttelse.
Karbonfiber mot stål
Dyken tar et lite sidestepp fra håndboken og forteller at et prosjekt med Innovasjon Norge starter rett over nyttår.
– Vi ser på hylser med fett inni, vi vurderer å bruke glassfiber eller karbonfiber i stedet for stål. Systemet må ha lav E-modul. Glassfiber har lavere E-modul enn stål, mens karbonfiber har høyere. Hvis man er litt smart kan man legge karbonfiberen i spiral og få høyere elastisitet.
Boken tar også for seg forskjellige tresorter som gran, furu, eik, lerk og modifisert tre som Kebony og Accoya. Så langt er furu mest egnet i Norge.
Gran faller ut fordi det vanskelig lar seg impregnere, lerk vokser det lite av i Norge, dessuten har det ganske like egenskaper som furu og gran.
Les også: Denne kan bli åtte ganger så lang som dagens verdensrekord
Leter etter kreosot-erstatning
I dag benyttes kreosot og Cu-impregnering i trebruer, impregnert furu regnes som best. EU har varslet forbud mot kreosot, men det er blitt utsatt flere ganger.
Grunnen er at det ikke finnes noe fullgodt alternativ. Men Vegvesenet leter, og Kebony har vært vurdert. Modifisert tre er sprøere, stivere og litt hardere enn før modifiseringen.
Statens Vegvesen hadde et prosjekt med Kebony hos Treteknisk og brukte noen hundre tusen på det. Det er mulig å lage limtre med Kebony, men det krever et spesielt lim.
Det ble også gjort forsøk for e-modul, bøyefasthet og annet. Men prosjektet ble stanset før det var helt i mål.
– Vi fant at det ikke var riktig å bruke penger når produsenten ikke lenger var villig til å bruke penger på prosjektet. De later til å være mer opptatt av båtdekk og terrassebord som kan selges til hyere pris. Det er ikke noe i veien for å bruke Kebony i brukonstruksjoner hvis alle tekniske egenskaper man bruker i dimensjoneringen er godt nok dokumentert. Men det siste steget må Kebony ta selv, sier Dyken.
Les også:
Denne brua blir den første av sin sort
