– Jeg ser ut som en bilselger, flirer Håkan Buskhe, sjefen for energiselskapet E.ON Nordic.
Han lener seg mot en knallrød konkurransebil inne på Bella Center i København, hvor et visst klimamøte skal foregå om et par måneder.
– Dette er vår biogass-satsing, fortsetter Buskhe og peker mot bilen. – Vi har tenkt å gjøre oss uavhengige av Norge.
– Biogass er sexy
Den knallrøde VW Sciroccoen med 0-100 på 4,5 sekunder skal vise at biogass ikke er noe kjedelig og gørr som bøndene driver med, men derimot et like effektivt drivstoff som bensin og diesel.
E.ON kaller den ”verdens morsomste miljøbil”. Bilen har 280 hestekrefter og en toppfart på 240 km/t.
– For å vise at biogass er sexy, viser vi her at man kan kjøre konkurranser «med skit i tanken», som vi sier. Så her har vi framtiden, tror jeg, sier Buskhe.
Potensiale på 70 TWh
E.ON satser stort på metangass. Sverige bruker 90 TWh fossil energi til transport i året, men ønsker å bli grønnere. Over en tjueårsperiode finnes det et potensiale på 70 TWh biogass, mener Buskhe.
– Hvor tar man det fra?
– 15 TWh beregner vi i forråtnelse i forråtningskamre. Der skjer utviklingen fort. Så er det også forgassing av skogsavfall, der er det i alle fall mulighet for 60 TWh. Det er store muligheter, og vi prøver å skape et marked med produksjonsanlegg, fyllestasjoner og bilselgere, forteller toppsjefen.
Halvparten av klimakuttene
Kurt Ove Håkan Buskhe er 45-åringens fulle navn. Han kom til energibransjen fra direktørstillingen hos transportfirmaet Schenker North.
Nå administrerer han 6000 ansatte i E.ON Sverige, som hadde en omsetning på 31 milliarder svenske kroner i 2007.
– Hvor stor del av den svenske biltrafikken kan gå på biogass?
– Tar man med alt, så 7/9. Men det kommer jo andre alternativer også. Vi er ikke låst til en teknologi. Vi utvikler dette sammen med landbruket og ser det som en mulighet blant mange. Med disse planene kan man nå halvparten av de utslippskuttene som Sverige skal gjøre.
Vil ha norsk vind
Hvert år satser E.ON Sverige 10-15 milliarder kroner på forskning og utvikling innen bioenergi. Selskapet produserer 12 TWh fornybar energi årlig, hvor 8 TWh er vannkraft.
Buskhe og E.ON ser også til Norge, og gleder seg til at nye støtteordninger er på plass.
– Vindkraft er vel den store muligheten vi ser på i Norge. Når det gjelder vannkraft er det ikke så enkelt med hjemfallsretten. Men vi ser en del på vindkraften, hvor det finnes store ressurser. Men det spørs jo litt på støtteordningene, sier han.
Tror på sertifikatene
– Hva tenker du om den norsk-svenske ordningen med grønne sertifikater?
– Vi kommer til å være med å krige om denne støtten. Det kommer til å øke konkurransen på det norske markedet.
– Hva er viktigst for dere, havvind eller landvind?
– Det kommer veldig an på støttesystemet. I Sverige bygger vi nesten utelukkende på land, det henger sammen med støtten. Ut i fra elprisen strekker ikke økonomien til i havvinden. I Danmark er det noe helt annet, der bygger vi nå verdens største havvindpark i Rødsand fordi det er økonomisk grunnlag for det. I Storbritannia bygger vi offshore, i USA onshore, i Tyskland offshore. Det henger jo sammen med hva vi får for pengene, sier Buskhe.
–Må ut i havet
– Hvordan ser du på havvindmarkedet framover?
– Skal vi klare å utvikle de 15-30 TWh vindenergi som Sverige ønsker, må vi ut i havet. Det ene er at vi må gjøre det industrielt og skape stordriftsfordeler. Det andre er at jeg ikke tror det svenske folket kommer til å akseptere så mye vindkraft overalt. Det ville være fint om man fikk mulighet til å satse på havvind i Sverige.
Men han advarer mot å tro at man kan bygge uendelige mengder vindkraft.
–
Må styrke elnettet
– Bygger man så mye vindkraft at man fortrenger alt som setter prisen på NordPool, så kommer ikke vindkraften til å bli lønnsom. Men vi får håpe at samfunnene våre fortsetter å utvikles. Av de 400 TWh som blir brukt i Norden, burde man kunne bygge ut i alle fall 50-60 TWh vind, det tror jeg.
– Da trenger man kabler til Europa og et styrket europeisk elnett?
– Helt riktig. Hvis man bare bygger for det nordiske markedet, tror jeg det blir umulig. Da blir det overskudd, og jeg tror ingen vil ta risikoen med å bygge ut vind. Kabler må til. Men man må også se på hvordan man bygger dette. Kostnaden for kunden er ikke bare elprisen, men også nettleie. Vi må ha en holdbar situasjon for kundene. Kostnadene for kabler til kontinentet og overføringsnettet innad i Norden vil øke gigantisk.
–
EU må betale kabler
– Kommer EU til å ta regningen for kabler til Norden?
– Dette er et dilemma. Strukturen på de ulike operatørene på elnettet (TSO-ene) er ulike fra land til land, og det er klart EU kan spille en rolle her. Hvis man vil bygge en infrastruktur og ønsker å ta del i de rike naturressursene i nord, så må man vel betale for det. Sånn ser jeg det. Eller en forretningsmodell hvor de nordiske landene ser at de tjener penger på det. Rett håndtert kan dette være en riktig bra eksportinntekt for Norden. Det har vel vært bra for Norge å eksportere olje i stedet for å bruke alt selv, eller hva?
– Tror du de nye felleseuropeiske nettforvalterne ENTSO-E og ACER klarer å styrke nettet raskt nok?
– Man skal ikke undervurdere disse organisasjonene. Men dette er ikke noen sprint, dette kommer til å ta tid.
–
Viktig med CO2-pris
– Hva får København-forhandlingene å si for nordiske energiselskaper?
– Uansett om det blir en avtale eller ikke, eller om det blir ulike løsninger for USA, Europa og Asia, så vil prosessen føre til at det blir satt en pris på CO2-utslipp. Rammebetingelsene for vår virksomhet vil bli påvirket av disse forhandlingene. Vi håper det går bra, for vi tror det er bra å bygge et mer bærekraftig samfunn.
