Gaular, Sogn og Fjordane:
– Vi tenkte at denne plassen fortjener noe bedre enn et helt enkelt hus, sier Håvard Korsvoll.
Han har akkurat steget ut av Gaulars første elbil – en sølvgrå Nissan Leaf – og trasket over gårdsplassen på Neset gård, mot huset han har bodd i noen uker.
Forbi ham flyter gårdens nærmeste nabo, Dalsfjorden. Fjorden er mørk og morsk denne torsdagsformiddagen i november. Sola skjuler seg bak de store fjellkjedene som omgir bygda.
Både fjorden og sola er viktige forutsetninger for huset Korsvoll og kona Elisabet Bøe har brukt de siste to årene på å bygge. En vann-til-vann varmepumpe utnytter varme fra fjorden til å varme opp gulvene i huset. Sola fanges på sin side opp av 32 solcellepanel montert på taket av huset.
Termomur
Korsvoll fører en chip mot husets inngangsdør, og taster inn en kode. Et lite knepp forteller at døra til det 270 kvadratmeter store huset er låst opp. Store, lyse massivtrevegger, kun avbrutt av kraftige, rustikke teglverksmurer, preger interiøret.
Dagslyset trenger gjennom de store sydvendte vinduene og faller på teglverksmurene. Dette er termomur, designet for å lagre unna energi. Muren er hul innvendig og varmes opp av sollyset om dagen. Om kvelden sørger ventiler oppe og nede på muren for å sirkulere varm og kald luft i rommet.
Dette er en av flere løsninger som bidrar til å redusere husets strømforbruk.
I 2010 bestemte Korsvoll og kona Elisabet Bøe seg for å flytte fra Trondheim til Gaular, og ta over gården Korsvoll selv kommer fra. De ga hverandre fem år på å bygge et nytt hovedhus på gården, noe de også har brukt.
Uten ventilasjonsanlegg
Det miljøbevisste paret, som også har to barn, har bygget et hus uten ventilasjonsanlegg. Med det vil de spare kostnader, samtidig som de slipper synlige anleggsinstallasjoner i huset.
– Problemet med moderne hus i dag er at de er helt tette. De er fullstendig avhengig av ventilasjonsanlegg, ettersom lufta må skiftes ut en gang i timen, sier han.
– Vi har i stedet gjort det på gamlemåten, fortsetter Korsvoll og smiler.
Husets vegger er diffusjonsåpne. Det vil si at veggene tillater fuktighet å passere gjennom, på samme måte som i gamle tømmerhus.
– Vi ønsket oss et hus av et biologisk materiale som pustet og var levende, samtidig som vi ville bruke lokale ressurser. Det var også veldig viktig å unngå bruk av plast. Derfor valgte vi massivtre, sier Korsvoll.
- Nå råtner fasadene: Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre
Fuktighet passerer gjennom
Massivtre er treplanker som er lagt ved siden av hverandre eller i kryss, og presset sammen med lim, plugger eller stålstag.
Ti centimeter tjukke yttervegger av massivtre kombinert med 22 centimeter isolasjon og åtte centimeter lufting og kledning utgjør ytterveggene. Alle elementene er diffusjonsåpne. På den måten reguleres fuktigheten naturlig. Et ferskt eksempel på bruk av massivtre.
– Mellom massivtre-elementet og isolasjonen sitter det en membran som er vindtett, men som tillater fuktighet å diffundere gjennom, sier Korsvoll.
Diffusjon er én av tre måter huset sørger for naturlig ventilasjon. I tillegg er husets vinduer utstyrt med ventiler.
Motoriserte takvinduer
Korsvoll henter en liten, firkantet enhet og trykker et par ganger på dens touchskjerm. En sober, murrende lyd røper den tredje måten huset ventileres på: Tolv motoriserte takvinduer er i ferd med å åpne seg. Det blir raskt kjøligere i rommet.
– Jeg har trua på enklere teknologi når det gjelder klima og ventilasjon. Vi lufter rett og slett når vi har behov for det, sier Korsvoll.
Planen er å montere sensorer for CO2, fuktighet og skadelige stoffer som kobles opp mot takvinduene. Når man kommer over et visst terskelnivå, vil vinduene åpnes. Enn så lenge åpnes vinduene fire ganger om dagen.
Miljøvennlig overflatebehandling
Fravalget av ventilasjonsanlegg gjør det ekstra viktig å sørge overflatene i huset ikke avgir skadelige gasser.
– En vanlig malt vegg avgir masse gasser til innelufta. Det er en av grunnene til at det er så høye krav til utskifting av luft i moderne hus. Vi er nødt til å sikre at de materialene vi bruker ikke avgir skadelige gasser, forteller Korsvoll.
Treveggene og furugulvene er behandlet med henholdsvis bivoks og olje.
– Bivoks avgir veldig lite gasser, samtidig som den er diffusjonsåpen. Gulvoljen fikk jeg anbefalt av snekkeren min som en miljøvennlig olje, sier Korsvoll.
Norges smarteste hjem
Teknisk Ukeblad vil kåre Norges smarteste hjem. Tidligere har vi skrevet om Erik Johansson på Øland, mannen bak Sveriges smarteste hjem, kåret av Teknisk Ukeblads svenske motstykke, NyTeknik.
Samtidig etterlyste vi nordmenn med avanserte løsninger i hjemmet, enten det var rene smarthus, proppfulle med hjemmesnekrede løsninger eller nybyggede lavenergihus, nesten uavhengig av strømnettet.
Så langt har vi fortalt om Magnus Ognedal i Stavanger, som bare ville bli minnet på å skru av komfyren, og endte opp med 17 videokameraer og et helautomatisk hjem.
Vi har besøkt ekteparet Seierstad, som bor helt avkoblet fra strømnett, vann- og avløp i Lofoten. I tillegg har vi skrevet om familien Lundell Mikkelsen, som skulle bygge passivhus, men endte opp med et plusshus med omfattende smarthusløsninger.
Ruben og Charlotte Haneberg i Flekkefjord har på sin side gjort 28 smarte og energisparende grep i den nye eneboligen. Gaute Espelands automatiserte hus i Lillestrøm gir ham full kontroll over innetemperaturer, dører og uteområde – også når han befinner seg mange hundre kilometer unna hjemmet.
Vi har også besøkt familien Marken-Mjølnerød i Halden, som ved hjelp av blant annet solceller, solfangere, og en rentbrennende vedovn med vannmantel presser energiforbruket til et minimum.
Nå besøker vi altså familien Korsvoll og Bøe i Gaular i Sogn og Fjordane. Korsvoll, som er utdannet innen elektronikk i Trondheim, sier han alltid har vært opptatt av miljøspørsmål. Som student var han aktiv i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.
– Det er en logisk konsekvens av de utfordringene vi står ovenfor, med et stort overforbruk av ressurser. Vi kan ikke bare tro at ting går bra av seg selv, sier han.
Nullutslipphus
Miljøengasjementet gjenspeiler seg i huset. Ambisjonen er at huset skal være et såkalt nullutslipphus, altså at klimaregnskapet går i null regnet over hele husets levetid.
Dette fordrer at huset selv produserer energi.
– Vi kan jo se hvor mye solcelleanlegget produserer nå, sier Korsvoll.
Han henter mobiltelefonen opp fra lomma og åpner en app.
– Nå produserer solcellene rundt 600 watt. Det er ikke så mye, anleggets maksimale kapasitet er på 7680 watt, sier Korsvoll.
Solcelleanlegget estimeres å produsere omtrent 6.000 kWh i året.
– Siden starten 8. oktober i år har vi produsert 110 kilowattimer. Solen skjules bak fjellene nesten fire måneder i året, så om vinteren blir ikke produksjonen særlig høy. Men om sommeren vil vi nok til tider produsere mer energi enn vi behøver, og da selger vi strøm til nettet.
- Fortsetter å synke: Dette bygget har sunket 40 centimeter på syv år
Trådløse lysbrytere uten batteri
Regnestykket for å selge strøm tilbake til nettet røper imidlertid at det ikke er en luksuriøs bransje: Netteieren har tilbudt familien spotpris minus to øre. Gitt en spotpris på 20 øre per kilowattime, betyr det at familien ville fått 19 kroner og 80 øre for de 110 kilowattimene solcelleanlegget har produsert siden 8. oktober.
– Da lønner det seg heller å bruke strømmen selv, konkluderer Korsvoll.
Han viser vei ned en trapp og trykker på det som fremstår som en ganske anonym lysbryter.
– Alle bryterne i huset er trådløse og uten batteri. De genererer energi når de trykker inn knappen, og bruker den til å sende beskjeden til lampen. Det fungerer forholdsvis godt, men massivtreveggene stopper signalene litt for godt, sier Korsvoll.
Varmepumpe for gulv og varmtvann
Han åpner døra til det mange teknologer vil hevde er husets viktigste rom: Det tekniske rommet. Denne torsdagen holder vannet som kommer inn fra Dalsfjorden 7,6 grader, leser Korsvoll på varmepumpedisplayet. Vannet som sendes ut igjen er 5,2 grader varmt. Pumpa henter med andre ord ut 2,4 grader fra fjordvannet. Temperaturen på vannet som går ut i gulvene holder 30,4 grader.
– Det hadde blitt dyrt hvis vi skulle varmet opp huset ved hjelp av elektrisitet. Siden oppstarten for noen uker siden har pumpa produsert varme tilsvarende 2460 kilowattimer. Det går både til oppvarming av gulvene og til varmtvann, sier Korsvoll.
Han forsikrer om at de ikke er helt ferdig med huset. Blant annet har de prosjektert en vindturbin på eiendommen, slik at de en dag kan koble seg fra strømnettet.
– Det er gjerne sånn her at det blåser når det ikke er sol, sier Korsvoll.
- Overvannshåndtering: Denne enkle løsningen kan bidra til å løse milliardproblem i norske bygg
– Ikke så mye dyrere enn andre hus
De har også vurdert å anskaffe batterier for lagring av strøm, som for eksempel Teslas Powerwall.
– På grunn av den lave strømprisen er ikke batterilagring økonomisk per dags dato, sier Korsvoll.
Familien har fått kompetansetilskudd fra Husbanken, samt noe støtte fra Enova til husprosjektet.
– Huset er egentlig ikke så fryktelig mye dyrere enn andre hus. Selve råbygget, som består av massivtre-elementer og isolasjon, kostet to millioner kroner ferdig montert. Så kommer jo tak, kledning, energiløsningene og innvendige detaljer i tillegg, sier Korsvoll.
Han er spent på om de vil klare å holde seg innenfor dagens energikrav for oppvarming, angitt i TEK10.
– Utluftinga gjør varmetapet større. Men samtidig produserer vi jo mye av varmen selv, noe TEK10 ikke tar hensyn til, sier Korsvoll.
– Vi kunne gjort ting mye enklere for oss selv, men vi er ikke skrudd sammen på den måten. Å bygge et hus er noe man gjør én gang i livet. Det er den muligheten man har til å teste ut de store drømmene og tankene man har om hvordan ting kan være, avslutter Korsvoll.
Korsvoll og Bøes beskrivelse av huset
«Vi har bygd eit hus i massivtre der vi har benytta ein del aktivhus element. Vi har gått for massive materialval med teglstein, betong og tre. Dette er for å gi huset ein høg varmekapasitet og gode fuktreguleringseigenskapar. Vi har trua på å bruke naturlege material (tre, tegl, betong) som regulerer inneklimaet ved å ta opp og avgi varme og fukt gjennom døgnet. Store treoverflater er veldig gunstig med tanke på raskt å regulere fuktighet i eit rom.
Vi har vore medvetne om å få eit hus som ikkje er hermetisk tett. Huset har ein membran (mellom massivtreelementa og isolasjonen) som er vindtett men som lar fuktighet passere. Dette gjer at vi har eit hus som er tett, men ikkje sperrer fuktigheita inne.
Oppbygginga er massivtre innerst (10 cm), så er det 22 cm trefiberisolasjon. Utanfor isolasjonen er det lufting, så er det bordkledning. I taket er 15 cm massivtre og 30 cm isolasjon.
Alle innvendige veggar er av trefiberplater utan limstoff i. Desse er dessverre grunna med akrylmaling, men vi har malt over med kalkmaling frå Jotun. Kalkmalinga er forsegla med Jotun sin sealer. Denne er eg litt usikker på kor mykje den vil påverke luftkvaliteten. Men vi var nøydd til å ha den på, for elles er det vanskeleg å vedlikeholde veggoverflater med kalkmaling.
På betonggulva har vi brukt Sto sitt anbefalte produkt. Dette er eit standard produkt for gulvoverflate.
Det er vanskeleg og sikre seg for alle produkt ein tar inn i huset. Det er mykje meirarbeid å sjekke alle produkt opp mot kor mykje avgasser som det avgir i bruksfasen. I datablada står det ofte berre om produktet sine eigenskapar i konstruksjonsfasen.
Eit anna stort poeng er at vi ikkje har ventilasjonsalegg, men vi baserer oss på naturleg ventilasjon. Vi har menge takvindauge som kan opnast og lukkast via motorstyring. Desse vindauga blir brukt til å ventilere ved behov. Tanken er å installere sensorar for fuktighet og CO2. Koble desse mot eit kontrollsystem som kan styre utlufting gjennom takvindauga. Vi får då behovsstyrt ventilasjon og unngår å ventilere unødvendig.
Energisystemet vårt består av ei varmepumpe som hentar energi frå fjorden. Vi har vassboren varme i alle gulv som er mot grunn (i tillegg til bad og vaskerom). På det sørvendte taket har vi eit solcelleanlegg som er på 7,68 kW maks effekt. Med smart styring av varmepumpa, håpar vi å kunne utnytte solenergien slik at vi får lagra den som varme i løpet av dagen. Då unngår vi å selje for mykje av produksjonen vår tilbake til nettet.»
- Et av Sveriges smarteste: Slik skal Hans-Olof leve uten strøm til vinteren
