Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge er ikke enig i – De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet og tidligere avdelingsdirektør i OED, – Elsertifikatene gir høyere strømregning , om at elsertifikatmarkedet betyr slutten på det liberaliserte kraftmarkedet slik det har fungert etter at energiloven trådte i kraft i 1991.
– Jeg synes det blir en altfor enkel analyse, jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen om at vi nå er tilbake til tiden før 1991. Energimarkedene våre i Norge og resten av Europa er grunnleggende markedsbasert, men har selvfølgelig mye regulering i seg, sier Ulseth.
– Vi kan diskutere om hvert nytt tiltak innebærer noe mer regulering eller noe mer markedsorientering. Men i Norge har vi grunnleggende sett et markedssystem og det er ikke forandret av at elsertifikatmarkedet ble innført, sier han.
Les også: NVE forsvarer elsertifikatene
– Billigste alternativ
Ulseth mener elsertifikatmarkedet er en god måte å sikre utbygging av ny fornybar kraft.
– Et felles sertifikatsystem med Sverige skal få fram de beste prosjektene på den billigste måten. Det gir best mulig samfunnsøkonomi, og er best både for kundene og kraftbransjen, sier Ulseth.
– Er det bruk for all kraften som elsertifikatmarkedet gir?
– Det er en stor utfordring å sikre at det blir bruk for denne nye kraften. Hvis vi tar med sokkelen er det fortsatt slik at halvparten av energibruken i Norge er fossil, og vi har plass til mer kraftkrevende industri. Utsiktene frem mot 2020 gir likevel grunn til bekymring. Derfor er det viktig å diskutere hva vi gjør videre, heller enn å diskutere snøen som falt i fjor eller for tre år siden, sier Ulseth.
Les også: Angrer på å ha innført elsertifikater
Trenger kabler
Lyse-sjef Eimund Nygaard har påpekt at det ville vært Lyse-sjefen mener elsertifikatene er meningsløse uten infrastruktur til å få gassen til markedet, men at det er noe lignende som skjer med det norske kraftsystemet i dag som følge av elsertifikatutbyggingene og mangelen på utenlandskabler.
Også Ulseth er bekymret for at vi går mot et betydelig kraftoverskudd.
– Ja, det er viktig med en sammenheng i politikken, som blant annet krever full fart på utvikling av kablene, slik at betydelig overføringskapasitet kommer på plass så snart som mulig, sier han.
Les også: Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat
Vil ikke gi opp
– I hvilken grad faser dette ut kullkraft og får CO2-utslippene ned?
– Jeg er ikke i tvil om at hvis man skal få ned utslippene både i Europa og i Norge, trenger man å erstatte den fossile energibruken, både i transportsektoren, i industrien og i petroleumssektoren, sier Ulseth.
– Spørsmålet om å redusere klimautslippene er altfor alvorlig til å gi opp nå. Og det er litt det man får følelsen av at enkelte gjør. Men ganske mange land rundt oss, både Storbritannia, Tyskland og Danmark er veldig opptatt av å koble seg til det norske systemet og få en bedre utveksling. Dette vil også være en fordel for norske forbrukere som får bedre forsyningssikkerhet og mindre prissvingninger enn i dag.
Les også: Statkraft vil endre elsertifikatmarkedet
Komplisert puslespill
Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har ment SSB svarer: <br/> Subsidiering gir dyrere klimamål .
Årsaken er at de samlede CO2-utslippene fastsettes av EUs kvotemarked. I den grad norsk fornybar energi erstatter noe kullkraft, vil utslippene bli konstante siden utslippstaket allerede vil være fastsatt.
Den norske fornybare energien vil derfor kun føre til at prisen på CO2-kvoter går ned, ifølge SSB-forskerne.
– Fører kraftutvekslingen med utlandet til at CO2-utslippene går ned?
– Alt avhenger av forutsetningene. Spørsmålet er hvordan man legger de politiske og reelle forutsetningene for å få ned utslippstaket. Vi arbeider i Brussel for å få til et strengere kvoteregime enn i dag, og det gir klimagevinst. Vi trenger både å få til energiomlegging og en styrking av den europeiske klimapolitikken i kvotemarkedet for å nå målene. Så det er et spørsmål om hvilket tidsperspektiv man har, dette er et komplisert puslespill, sier Ulseth.
Les også:
