– Tiden for store vannkraftutbygginger trenger ikke være forbi. Nye utbygginger kan skje uten store inngrep. Det skjer ting på teknologi, holdninger og kunnskap om miljø som gjør at det bør være mulig å utnytte nasjonens vannressurser bedre, sier FrPs energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
Fredag fremmer han og to andre stortingsrepresentanter forslag om en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk. Tanken er at en slik melding skal inneholde vurderinger om potensialet for ny vannkraftubygging samt opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg.
– Vi ber regjeringen om at de tar en gjennomgang av norsk vannkraftpolitikk: status, potensial og en vurdering av teknologi. Så kan Stortinget ta debatten om man kan se på vannkraft med nye og mer positive øyne, sier Solvik-Olsen.
Vil ha ny vurdering
Solvik-Olsen mener det har vært altfor liten debatt rundt potensialet for ny norsk vannkraft etter at Jens Stoltenberg i 2001 sa at at tiden for de store vannkraftprosjekt er forbi.
– Vi har en unik kompetanse som vi bør kunne videreføre. Et alternativ til å kjøpe dyre klimakvoter kan være å bidra til utbygging av vannkraft i andre land ved hjelp av norsk næringsliv. Da kan vi garantere at det er reelle bidrag. Vannkraft trenger heller ikke subsidier, men står på egne ben, sier Frp-politikeren.
I forslaget trekkes det frem at det bør tas en ny vurdering av avslåtte, tilbaketrukne eller reduserte kraftubygginger som Svartisen, Øvre Otta, Sauda og Vefsna.
Vil unngå konflikt
Frp får ikke støtte fra kraftbransjens egen forening. Energi Norge mener NVE allerede gjør et godt nok arbeid med å synliggjøre vannkraftens potensial.
– Vi ser ikke behov for å åpne debatten for vernede vassdrag nå. La oss konsentrere oss om det som er mindre kontroversielt. Vi har i utgangspunktet nesten 40 TWh ikke-utbygget vannkraft, vi skal gjøre mer på bio- og fjernvarme, og vi har vindkraft. Total sett er dette tilstrekkelig, sier direktør Erik Skjelbred.
Skjelbred mener hovedutfordringene nå framover er å få på plass et nødvendig overføringsnett, finne ut hvor man skal bruke fornybar energi og hvor mye vi skal produsere fram mot 2020.
– Det er gledelig at politikerne i økende grad fokuserer på vannkraft. Men det viktigste nå er at vi får en samlet energi- og klimaplan for samfunnet. La oss rydde opp i dette først, sier Skjelbred.
For snevert
Speialrådgiver Haakon Thaulow i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) mener vannkraft vil spille en viktig rolle fram mot 2020 når Norge og EU skal innfri sine forpliktelser som ligger i fornybardirektivet.
Men Thaulow mener også at det blir for smalt å lage en stortingsmelding kun om vannkraft når klimasaken er på alles agenda.
– Det er ingen tvil om at vi trenger et skikkelig søkelys på norsk vannkraft framover, men en stortingsmelding bare om vannkraft blir for snevert. Vi må forholde oss til Klimakur-rapporten, Klimaforliket, grønne sertifikater og det kommende fornybardirektivet. Vannkraftens rolle må sees på i forhold til andre fornybare energibærere, sier Thaulow.
Thaulow mener imidlertid Norge bør se nærmere på også de vernede vassdragene.
– Man må kunne kombinere en mer fleksibel holdning til vannkraft og vern. Hovedspørsmålet er hvordan vi skal få ut mer vannkraft, og likevel ivareta vassdragsnaturen på en god måte, sier Thaulow.
